Eleven som forsker i matematikk
Kunnskapsløftet og matematikkundervisning
Målene i læreplanen er såkalte kompetansemål. Det kan tolkes som at elevene skal lære matematikk på en sånn måte at de kan bruke sine matematikkunnskaper til å kunne handle på en effektiv og innsiktsfull måte i situasjoner der matematikk inngår (fritt etter Mogens Niss). Dette gjelder matematikksituasjoner i livet, studier og framtidig yrke. Da må elevene få en opplæring som gjør at de
- utvikler forståelse for begrepene og sammenhengene i matematikk, at de kan resonnere og tenke logisk
- at de opparbeider seg tilstrekkelig ferdigheter til å kunne finne løsninger på matematikkproblemene som måtte oppstå
- og at de kan bruke det de har lært til å analysere og finne igjen matematikken i nye situasjoner, det vil si at de får trening i anvendelse av kunnskapene sine i nye sammenhenger.
Vi kan si at disse tre komponentene av matematikkompetanse forenklet kan beskrives ved at elevene skal finne svar på
- Hvorfor er dette riktig/gjelder denne formelen/holder denne påstanden?
- Hvordan skal jeg gjennomføre disse beregningene?
- Hva slags matematikk må jeg bruke for å finne ut av dette problemet?
Hvis elevene skal utvikle matematikkompetanse, må de gis mulighet til å utforske sammenhenger, utvikle forståelse og møte nye og ukjente utfordringer, der de samtidig får øvelse i å utøve matematikkferdigheter. Kort sagt: Elevene må få være forskere i matematikk.
Nedenfor skal jeg gi eksempler på undervisningsopplegg der elevene får prøve seg som matematikkforskere. Som lærer er det viktig at du husker på at:
- Elevene trenger TID
- Elevene må få oppdage ting SELV
- Du skal ikke fortelle elevene hvordan de skal tenke eller løse oppgaven. Du skal bare stille gode spørsmål hvis de trenger å hjelpes videre
- Elevene skal DOKUMENTERE sine funn (de skal alltid ha sin egen matematikkbok der de tegner, skriver stikkord, gjør beregninger, noterer ideer og løsninger)
- Elevene skal oppmuntres til MATEMATISKE SAMTALER med medelever
- Lærer behøver ikke å forklare alt, men mange spørsmål kan bli stående ubesvart, slik at elevene funderer videre på dem til et senere tidspunkt
- Elevene skal øves opp til å FORKLARE hvordan de tenker
- Mislykkede forsøk skal brukes til å lære av. Elever som tør å prøve og feile, er villige til å ta sjanser og prøve flere veier til en løsning, er på god vei til å bli matematikkforskere
- Læreren skal være VEILEDER og INSPIRATOR, men ikke ta fra elevene gleden ved å oppdage ting selv, og finne fram til egne løsninger.
Oppleggene er delt inn i tre hovedområder:
- Tall og algebra
- Geometri
- Sannsynlighetsregning
Beskrivelse av oppleggene finner du til høyre på denne sida.
Med litt ulike faglige ambisjonsnivåer, vil oppleggene kunne tilpasses elever fra 1. til 10. trinn (og i en del tilfeller også for videregående skole).
|