Først til hundre

Tidsbruk 1 time
Antall elever To og to
Terninger i mange farger

Tips en venn

Emne:

Tall og tallbehandling

Valg av tidspunkt:

Når en arbeider med addisjon av heltall, tallinja og posisjonssystemet.

Du trenger:

Terninger, tallinje og blyanter

Beskrivelse av opplegg:


To og to spiller mot hverandre, hvert par har 2 terninger. Spillerne starter med å tegne en tall-linje fra 1 til 100.

Spillet:

Førstemann kaster en terning, og bestemmer om det skal være enere eller tiere. Så kastes den andre, valgte spilleren tiere i første kast blir dette enere og motsatt.

Eksempel: I første kast får du en firer, du velger tiere

     I andre kast får du en femmer, det blir enere.

     Resultatet ditt:  45.

Så kaster du en ny runde, får et nytt resultat og finner til slutt forskjellen mellom de to resultatene. Så langt som dette resultatet er skal spilleren hoppe på tallinja. Start på null og merk av tallet der han lander.

Så er det nestemann sin tur, gjør likedan, men tegn hoppet på andre siden av linja, gjerne i en annen farge.

Andre runde er likedan, men nå hopper spillerne videre fra der de landet i første runde. Førstemann som hopper over 100 vinner.


Variasjonsmuligheter

1. Det bestemmes på forhånd hvilken terning som er enere og hvilken som er tiere

2. Kast med en terning og hopp det terningen viser, først til 25.

3. Den som kommer sist forbi 100 vinner.

Læreplanmål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne ...
bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar
beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar

Huskeregler

Undervisningen er mer effektiv når den:

  1. Bygger på den kunnskapen elevene allerede har.
    Det medfører utvikling av formative vurderingsteknikker og endring av undervisningen slik at den passer til hver enkelt elevs individuelle læringsbehov.
  2. Eksponerer og diskuterer vanlige misoppfatninger og andre overraskende fenomener. Læringsaktivitetene bør få fram elevens tenking, skape spenning ved å konfrontere elevene med det inkonsistente og overraskende, og tilby muligheter for  å løse opp spenningen gjennom diskusjon.
  3. Bruker spørsmål av høyere orden.
    Spørsmålsstillingene er mer effektive når de fremmer forklaringer, anvendelser og sammenhenger heller enn ren gjenkalling og reproduksjon.
  4. Bruker interaktiv klasseundervisning, individuelt arbeid og samarbeid i små grupper på en hensiktsmessig måte.
    Samarbeid i grupper er mer effektivt hvis elevene først får mulighet til individuell refleksjon. Aktiviteter er mer effektive når de fremmer kritisk, konstruktiv diskusjon, fremfor argumentasjon eller ukritisk aksept. Felles mål og gruppeansvar er viktig.
  5. Oppmuntrer til resonering fremfor ”gjett på svaret”.
    Ofte er elevene mer opptatt av hva de har gjort enn hva de har lært. Det er bedre å ha et mål om å gå i dybden enn å strekke seg etter en overflatisk oversikt.
  6. Bruker rike samarbeidsoppgaver.
    Oppgavene bør ha lav inngangsterskel, kunne utvides, fremme hypotesetenking, invitere til diskusjon, fremme kreativitet, og gi mulighet for spørsmål som ”hva vis” og ”hva hvis ikke?”.
  7. Skaper forbindelser mellom områder både innen og utover matematikken og med den virkelige verden. Elevene synes ofte det er vanskelig å generalisere og overføre det de har lært til andre områder og kontekster. Beslektede begrep forblir uten forbindelser. Effektive lærere bygger broer mellom ideer.
  8. Bruker ressurser, inkludert teknologi, på kreative og hensiktsmessige måter.
    IKT gir nye muligheter for å engasjere seg i matematikk. På sitt beste er den dynamisk og visuell: sammenhenger blir mer konkrete. IKT kan tilby tilbakemeldinger på handlinger og forsterke interaktivitet og elevautonomi. Internettbrukere har tilgang til og mulighet for å dele ressurser – og enda viktigere – elever kan dele sine ideer innen og på tvers av klasserom.
  9. Møter vansker snarere enn å unngå eller foregripe dem.
    Effektiv undervisning utfordrer elevene og har høy forventning til dem. Den søker ikke å ”glatte ut veien”, men skaper realistiske hindringer som elevene skal klare. Selvtillit, utholdenhet og læring blir ikke oppnådd gjennom gjentakelse av suksess, men ved å streve med vanskeligheter.
  10. Utvikler matematisk språk gjennom aktiviteter som fremmer kommunikasjon. Matematikk er et språk som setter oss i stand til å beskrive og modellere situasjoner, tenke logisk, framføre og vurdere argumenter og kommunisere ideer med presisjon. Elevene kan ikke matematikk før de kan ”snakke” matematikk. Effektiv undervisning fokuserer derfor på kommunikative aspekter ved matematikken ved å utvikle muntlig og skriftlig matematisk språk.
  11. Gjenkjenner både hva som er lært og hvordan det ble lært.
    Man kan ikke alltid på forhånd bestemme hva elevene skal lære før en undervisningssekvens. Etter ei undervisningsøkt er det viktig å reflektere over den læringen som har funnet sted, og gjøre det så eksplisitt og huskbart som mulig. Effektive lærere vil også reflektere over på hvilken måte læringen har funnet sted, slik at elevene utviker sin egen evne til å lære.

 

Spørsmål? Tips oss!



Postadresse:
Matematikksenteret, NTNU
7491 Trondheim
Besøksadresse:
Gløshaugen,
Realfagbygget, A4
Telefon og epost:
73 55 11 42
ms@matematikksenteret.no
Kjernetid:
09.00-15.00