Hva er barnehagematematikk?

Matematikk kan i stor grad sees på som et fag der kunnskapen legges som stein på stein i en mur, trinn på trinn i en trapp, eller som et puslespill der mange biter skal falle på riktig plass. I perspektiv av livslang læring så er det selve grunnmuren som støpes. En solid grunnmur vil ha betydning for barna både på kort og lang sikt. På kort sikt vil en stimulering av matematikk øke barnas nysgjerrighet, interesse og trygghet i forhold til fagområdet. Barna får selvtillit og evne til å tenke matematisk i barnehagehverdagen, og et språk til å beskrive denne tenkningen. På lang sikt hjelper det til å lykkes i livet. 

Skolematematikk har endret seg de siste årene, men handler dessverre fremdeles for mye om å følge prosedyrer, om å manipulere symboler, om å regne med tall, mens matematisk tenking er noe annet. Det er en måte å tenke på, en måte å se verden på, utforske den, resonnere rundt strukturer, oppdage mønstre og sammenhenger for å løse problemer som dukker opp både i hverdagen, i lek og i tenkningen selv. 

I rammeplanen for barnehagen står det under fagområdet «Antall, rom og form» at barnehagen skal bidra til at barna oppdager og undrer seg, leker og eksperimenterer, erfarer, bruker kroppen, undersøker og får erfaringer. Matematikk i barnehagen handler altså om at barna skal få leke med, erfare og utforske matematikken, ikke at de skal undervises til å kunne matematikk. Gjennom at barn gjør egne erfaringer og blir stimulert til å tenke og resonnere over disse, lærer de begreper og ser sammenhenger. For at barnas erfaringer skal bidra til å utvide deres forståelse, er det nødvendig at de tenker over dem og setter erfaringene inn i sitt «system» for å få «innsikt» (Dewey, 1934). Matematisk innsikt krever at barna kobler tanken til sine erfaringer – ikke at de bare «gjør». For at en opplevelse skal bli en erfaring må barnet tenke over handlingen, og de må bevisstgjøres hvordan den henger sammen med tidligere erfaringer. I eksempelet under er det Jørgen som bevisstgjør Erik de ulike størrelsene i det han lager. For Erik er lek med plastilin en handling han gjør alene med stor glede. I tilfellet her er det Jørgens kommentar som bevisstgjør Erik størrelsene i det han lager, og han får en ny erfaring knyttet til stor og liten. 

Erik (4 år) leker med plastelina og fyrstikker. Han lager først en stor klump og en liten klump av plastelinaen. Deretter setter han fjorten fyrstikker i den store klumpen, og fem fyrstikker på den lille klumpen. Idet Erik skal til å forlate bordet sier Jørgen (barnehagelærer): «Så fin pinnsvinfamilie». Erik ser på det han har laget og smiler. «Ja», sier han. «Stor pappa og liten baby». «Nå skal jeg lage mammaen også», fortsetter han. 

En tidlig stimulering innenfor det matematiske området i barnehagen har en effekt på barnets evne til å løse hverdagslige utfordringer. For eksempel vil barn som møter begrepene liten, større og størst i varierte sammenhenger etter hvert forstå at disse ordene ikke er navnet på tre bukker, men begreper som beskriver forholdet mellom størrelser. Det kan hjelpe i flere situasjoner: Kan du sende meg den minste skjeen?, Jeg vil fylle sand i den største bøtta., Kan mer enn én ting være mellomst? Barn som får leke med mønstre øver logisk tenkning og begreper som neste, mellom, enhet, repetisjon. Denne tenkningen er viktig også i andre sammenhenger i barnets hverdag: Hva er det neste tallet?, Vi bygger hytte mellom de to trærne der., Hvorfor hører disse tingene sammen? 

De mange matematiske erfaringene barna gjør før skolestart, har stor betydning også på lang sikt ved at barna får et fleksiblet og solid grunnlag for all videre læring – også innenfor andre fag enn matematikk (Duncan mfl., 2007). Vi vet at mye av den matematiske forståelsen til barna legges før de er 6 år, og at forståelsen ved dette alderstrinnet begynner å stabilisere seg (Clements & Sarama, 2000, s. 82). For å få dette til kreves det personale som forenkler, men ikke forfalsker, personale som ikke velger bort deler av fagområdet eller tenker at matematisk forståelse kommer av seg selv