Kartlegging regning

LOTUS-skjema kan brukes til å kartlegge kunnskapen én eller flere personer har om regning som grunnleggende ferdighet. Skjemaet kan bidra til å strukturere kunnskapen og synliggjøre hvilken kunnskap deltakerne har på et gitt tidspunkt i en utvikling. Et slikt formål kan hjelpe skoleledelsen og universiteter/høgskoler i planleggingen av den videre utviklingsprosessen på skolen. I planleggingen tar man da hensyn til  den kunnskapen skolens aktører allerede har.

Før aktiviteten settes i gang er det viktig å tenke gjennom hvilket perspektiv deltakerne skal ha. Hva som er viktigst angående regning avhenger av hvilke forutsetninger deltakerne har. Hvis deltakerne for eksempel tar utgangspunkt i sine egne fag vil norsklærere sannsynligvis legge vekt på andre ting enn lærere i mat og helse. Et generelt fokus kan på den annen side skape et mer helhetlig bilde av hva deltakerne mener om regning, men ikke være like konkret for det enkelte faget.

Forarbeid

Deltakerne arbeider individuelt med følgende spørsmål:

  •  Hva mener du er regning som grunnleggende ferdighet?

Formålet med denne oppgaven er at lærerne skal se regning fra sitt eget ståsted, og ta utgangspunkt i sin egen forståelse i forankringsprosessen. Her er det viktig at deltakerne arbeider selvstendig og tar utgangspunkt i egen kunnskap og enge erfaringer. Halvor Bjørnsrud (2014) påpeker viktigheten av å forløse kunnskapen som allerede finnes i kollegiet og nyttegjøre seg den som organisasjon. Det er derfor viktig at deltakeren ikke leter etter eksisterende definisjoner på nett eller andre steder, men heller arbeider ut fra sitt eget ståsted. 

Dette forarbeidet kan enten gis som en innledning til utviklingsarbeidet (slik det er beskrevet i ressursen "LOTUS-skjema" eller som forarbeid som gjøres før lærene møtes. Hvis det brukes som et forarbeid før lærerne møtes er det viktig at lærerne gjøres kjent med formålet med oppgaven, og avsatt tilstrekkelig med tid til å svare grundig.

Litteratur:
- Bjørnsrud, Halvor 2014: Den inkluderende fellesskolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S

Beskrivelse av hoveddel

Aktiviteten kan organiseres på flere måter avhengig av blant annet valg av tema, gruppestørrelse, deltakernes forutsetninger, osv. Her organisert etter IGP-modellen:

Individuelt:
La deltakerne fylle ut skjemaet individuelt. La deltakerne få god tid på dette, gjerne 30 minutter. Noen har en klar tanke om hva de mener regning er som grunnleggende ferdighet i alle fag og vil bli raskt ferdig, mens andre vil trenge litt lengre tid. Det er også mulig at deltakerne gjør den individuelle delen som et forarbeid før arbeidsøkta. For at kartleggingen skal kunne gjenspeile skolens ståsted er det viktig at deltakerne skriver hva de selv mener og tenker, og ikke forsøker å finne et ”riktig” svar.
 

Gruppe:
Deltakerne deles i grupper og presenterer sitt individuelle arbeid for resten av gruppa. Det individuelle arbeidet danner grunnlaget for gruppediskusjonen. Gruppa skal til slutt lage et nytt skjema i fellesskap, basert på det individuelle arbeidet. Gruppas LOTUS-skjema skal presenteres for resten av personalet i plenumsdelen og leveres inn til prosjektgruppa. For å unngå at en eller flere tar fullstendig styring under gruppediskusjonen, eller motsatt at noen melder seg ut av diskusjonen, anbefaler vi at deltakerne forholde seg til to regler:

Alle deltakerne må få muligheten til å legge fram sitt arbeid for de andre på gruppa. For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten for mye avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjeldent uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få.
Vær en aktiv lytter. For at de gode poengene eller eventuelle misoppfatninger skal bli løftet fram og diskutert er det viktig at deltakerne som hører på noterer kommentarer eller spørsmål til det som blir lagt frem.
Disse reglene kan virke trivielle og selvsagte, men hvis de ikke overholdes kan det i stor grad ødelegge gruppediskusjonen. Det kan føre til at bare noen få får sagt sine synspunkter, få erfaringer og ideer blir delt, og gruppas samlede kompetanse blir ikke utnyttet. En slik type gruppedynamikk er svært vanlig, der enkelte er svært ivrige og overstyrer de andre, mens andre enten våger eller ønsker å dele sine synspunkter.
Gruppene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også grupper satt sammen på tvers av fag og trinn. Vi anbefaler at gruppene har en størrelse på 3-4 deltakere.
Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi  anbefaler at det settes av 1-2 timer til arbeid/diskusjon i team.
 

Plenum:
Her skal hver gruppe presenterer sitt LOTUS-skjema i plenum. Dette kan gjøres på forskjellige måter. En måte å gjøre det på er at alle gruppene presenterer etter tur mens alle hører på. Da er det viktig at gruppene får presentert sine skjema uten lange diskusjoner. Det er selvfølgelig viktig at de andre deltakerne stiller spørsmål hvis ting er uklart, men gruppen må få lov til å legge fram sitt arbeid i sin helhet. En annen måte å presentere LOTUS-skjemaene på er å bruke torgkafé eller verdenskafé som metode(se beskrivelse i egen boks).

De punktene gruppene presenterer kan som regel i all hovedsak deles inn i to kategorier:

  1. Punkter som beskriver hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne innebærer i fagene på et overordnet nivå, for eksempel: anvendelse, læreplanforståelse,…osv. 
  2. Punkter som beskriver hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne inneholder, for eksempel: tabeller, grafer,…osv.

Det spiller ingen rolle hvilke punkter deltakerne velger å skrive på skolens LOTUS-skjema så lenge de er begrunnet. Selv om punkter som beskriver hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er vil være mer generell, kan det i noen tilfeller være nødvendig å konkretisere. Dette for å gi et tydeligere bilde på hva man mener og en hjelp til å vite mer konkret hva man skal jobbe med. Det er likevel viktig å være bevisst på denne forskjellen.

Vi anbefaler å sette av ca. 5-10 min. per gruppe til presentasjonen.

Etterarbeid

Lag felles LOTUS-skjema.

Etter at gruppene har presentert sitt arbeid skal organisasjonen/skolen lage et felles LOTUS-skjema. Da må deltakerne komme til enighet om hvilke punkter av de som ble presentert fra gruppearbeidet de mener skal få en plass på skolens LOTUS-skjema. Hvor aktive deltakerne er under denne delen vil være veldig varierende, og avhenger i stor grad av samspillet mellom møteleder og deltakerne. Noen vil ha mange forslag, mens andre synes det er vanskelig å foreslå punkter som skal være representative for hele skolen. Det er derfor viktig å informere om at ingen av forslagene vil bli forkastet uten å ha blitt vurdert på en ordentlig måte. Dette fokuset på likeverdighet er essensielt for at prosessen skal bli utviklende for hele organisasjonen.

Dette etterarbeidet kan også organiseres i faggrupper eller på trinn. I noen tilfeller er det mer hensiktsmessig å bli enige i fagene eller på trinnet om hva tiltakene skal være.

Tidsaspektet kan være utfordrende. Vi anbefaler at det settes av minst 1,5 timer til dette arbeidet. Hvis skolen ikke har tid til å gjennomføre dette etterarbeidet umiddelbart etter plenumsdelen kan det godt gjennomføres ved en senere anledning. Det er imidlertid viktig at det ikke går alt for lang tid mellom plenumsarbeidet og etterarbeidet (ikke mer enn 14 dager).

Før arbeidet med å lage et felles LOTUS-skjema settes i gang, kan det være lurt at hver gruppe får litt tid til å diskutere hvilke punkter de mener må få en plass på skolens LOTUS-skjema, basert på presentasjonene fra teamarbeidet.

Det er viktig at skjemaet som lages i plenum er forstått og akseptert av alle. Skjemaet vil være illustrerende for det skolen mener er viktig i forhold til det temaet det ble valgt å arbeide med, og kan fungere som et godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet.

Presentasjonsformer

I tillegg til kjente presentasjonsformer som PowerPoint, Keynote, Prezi og lignende anbefaler vi følgende presentasjonsformer:

Torgkafé

Torgkafé er en presentasjonsform som fungerer slik at gruppene står på ”stand” og presenterer arbeidet sitt for de andre deltakerne som går rundt. Èn person på gruppa blir igjen og presenterer deres arbeid og svarer på spørsmål, mens de andre går rundt og ser hva de andre gruppene presenterer. Det er viktig å huske på at den personen som blir satt til å presentere gruppas arbeid også må få muligheten til å gå rundt og se hva de andre gruppene har arbeidet med. Denne presentasjonsformen aktiverer deltakeren fordi det åpner for en dialog. Det gruppa har arbeidet med blir diskutert av den som presenterer og de som går rundt, framfor kun å ha en monolog som det ofte blir ved presentasjoner i plenum. Torgkafé er også et godt alternativ for de som synes det er litt ubehagelig å presentere foran kolleger og/eller store forsamlinger. En slik presentasjonsform bruker som regel å ta mindre tid enn presentasjoner i plenum.

Verdenskafé

Verdenskafé er en presentasjonsform som legger til rette for dialog. Deltakerne skal diskutere i grupper fremfor å bruke lang tid på å presentere. De opprinnelige gruppene splittes opp og fordeles på nytt. Den nye gruppesammensetningen er slik at ingen av gruppene har deltakere som arbeidet sammen i teamarbeidet. Deltakerne representerer sin gamle gruppe og legger fram teamarbeidet. Verdenskafé som presentasjonsform tvinger alle deltakere til å være aktive fordi alle må presentere arbeidet fra teamarbeidet. Deltakerne har også i større grad mulighet til å diskutere, kommentere og/eller stille spørsmål til det som legges fram.