Ressurser til ledere

Denne siden inneholder ressurser som kan være nyttige for nettverkskoordinatorer, ledere i barnehager og skoler samt prosjektgrupper i barnehager og skoler.

Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk

Matematikksenteret har skrevet en artikkel om temaet. Målet med denne artikkelen er å sette fokus på forskning om god læring og undervisning i matematikk ved å gi en sammenfattet og lett tilgjengelig - men samtidig faglig robust - oversikt over sentrale ideer innen dette forskningsfeltet. 
Artikkelen Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk.

 

Bestillerkompetanse

Bestillerkompetanse dreier seg om å kunne være presis i bestilling av teoretiske innspill fra en ekstern institusjon. Bestillingen bør både være konkret og rettet mot et felt som kan bidra til en varig endring av undervisningspraksis.

Mer om bestillerkompetanse

I en av rapportene fra det skolebaserte utviklingsprosjektet «Kunnskapsløftet – Fra ord til handling» (Rambøll 2010) fremgår det at de skolene som i særlig grad lyktes med sitt prosjekt hadde svært god bistand fra sitt kompetansemiljø. En skole formulerte seg slik: ”Det viktigste skolen har lært i samarbeid med kompetansemiljøet er å være konkret på hva en vil ha hjelp til. Tidligere har det vært ofte vært vanskelig å gripe fatt i hva som skulle være de viktigste fokusområdene”.

Matematikksenteret har noen anbefalinger å komme med når det gjelder konkrete matematikkdidaktiske bestillinger til nettverkssamlinger. I møte med mange skoler har Matematikksenteret erfart at skoler og lærere ofte er svært opptatt av tips og ideer til arbeid med spesielle kompetansemål eller bruk av et spesielt konkretiseringsmateriell. Konkrete undervisningsideer må settes inn i en større sammenheng om de skal kunne gjennomføres med kvalitet. Utgangspunktet for det didaktiske utviklingsarbeidet i matematikk bør knyttes til to mer overordnede spørsmål:

  • Hva bør matematikklærere kunne?
  • Hva er god læring og undervisning i matematikk?

For å sette i gang gode diskusjoner som kan føre til presise bestillinger til nettverksmøter anbefaler vi å lese og drøfte artiklene knyttet til de to temaene og drøfte utfordringer knyttet til nettverksarbeid og læreplanforståelse.

Matematikksenteret anbefaler også at de som har ansvar for bestillingen konfererer med den institusjonen man skal samarbeide med før bestillingen får sin endelige utforming.

Matematikklærerkompetanse

Hva er det spesielle en matematikklærer bør kunne, men som en matematiker ikke trenger å kunne og en lærer i et annet fag ikke trenger å kunne? 

Mer om matematikklærerkompetanse

Det er ulike måter å svare på det spørsmålet, og en måte som har hatt stor betydning både for hvordan vi ser på matematikklærerkompetanse og for forskning og utvikling knyttet til dette området så vel internasjonalt som i Norge er gjennom følgende modell:

Matematikklaererkompetanse.png

Rammeverket er blitt utviklet ved å analysere hva arbeidet til en matematikklærer går ut på, og hvilken kunnskap de ulike oppgavene krever.

En annen beskrivelse av matematikklærerkompetanse tar utgangspunkt i situasjoner der matematikklærerkompetansen kommer til syne i undervisning. Eksempler på slike situasjoner er for eksempel valg av eksempler, fremheving av sammenhenger, konsentrering om prosedyrer, håndtering av elevers innspill osv. De ulike situasjonene ble deretter gruppert i fire dimensjoner, som danner et rammeverk kalt for kunnskapskvartetten.

I arbeid med kompetanseutvikling er det viktig å utvikle et felles språk om og forståelse av hva det innebærer å være matematikklærer. Både beskrivelsen gjennom Undervisningskunnskap i matematikk og beskrivelsen gjennom Kunnskapskvartetten kan brukes som et utgangspunkt i denne utviklingen. Videre kan de brukes i utforming av innholdet i kompetanseutviklingstiltak, diskusjoner i kollegiet og til kollegaveiledning. 

Ressurser