Elever med stort læringspotensial

Alle elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap enn forventet for sin aldersgruppe. Denne elevgruppen defineres som elever med stort læringspotensial.

Matematikksenteret har gjennom flere prosjekter jobbet med å tilgjengeliggjøre ressurser for denne elevgruppen. Vi har blant annet etablert nettsiden Mattelist.no, som inneholder mange såkalte LIST-aktiviteter, der LIST står for «Lav Inngangsterskel og Stor Takhøyde»: Det skal være lett å komme i gang for de fleste, samtidig som det er mulig å jobbe på et svært høyt matematisk nivå.

Nettsiden er laget slik at nysgjerrige elever kan gå inn på egenhånd og utforske innholdet, samtidig som aktivitetene egner seg svært godt til bruk i klasserommet. LIST-aktivitetene gir nemlig mangfoldige muligheter til å fremme gode samarbeidsvaner (Cohen & Lotan, 2014) der alle elever blant annet blir utfordret til å:

  • stille spørsmål
  • forklare både hvordan og hvorfor
  • hjelpe andre
  • dele kunnskap og resonnering
  • spørre etter, høre etter, og prøve å forstå andres ideer
  • reflektere over og bruke det som er blitt sagt
  • gi rom for at alle får bidra
     

Det har lenge vært en oppfatning om at det beste tiltaket for elever med stort læringspotensial er forsering. Men Matematikksenteret anbefaler at forsering skal være unntaket og ikke regelen. Vi anbefaler heller et større fokus på en beriket undervisning, der elevene blant annet gjennom arbeid med LIST-aktiviteter kan utvikle forståelse og kreativitet i matematikkfaget.

Hvem er elever med stort læringspotensial?

Elever med stort læringspotensial utgjør ca. 10 til 15 prosent av elevpopulasjonen og inkluderer:

  • elever som presterer på høyt faglig nivå
  • elever som har spesielle evner og talent
  • elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene

Elever med ekstraordinært læringspotensial utgjør 2 til 5 prosent av elevpopulasjonen (NOU:14, 2016).

Det vil til enhver tid være noen elever som er mer nysgjerrige og som trenger større faglige utfordringer enn sine medelever i matematikkfaget. Disse elevene kan kjennetegnes ved at de:

  • er opptatt av å forstå prinsipper snarere enn å få riktig svar
  • er opptatt av å se relasjoner
  • kan formulere egne problemstillinger
  • gleder seg over å lage hypoteser før de løser en oppgave
  • er kreative og kan finne mange alternative løsningsstrategier for den samme problemstillingen
  • er tålmodige og kan jobbe med samme problem over lengere tid
  • kan ha gode karakterer i matematikkfaget, men kan også presterer lavt.

I en undervisningspraksis med fokus på rett svar og rask løsning kan det være vanskelig å oppdage disse elevene. De vil ofte skille seg ut når de møter åpne oppgaver hvor det er flere veier til svaret, og kanskje til og med flere svar.

Elever med stort læringspotensial kan ofte beskrives ved noen av de følgende utsagnene i større eller mindre grad:

  • stiller ofte spørsmål
  • er svært nysgjerrige
  • er mentalt og fysisk involvert
  • har ville, rare ideer
  • er lekne, men gjør det godt på prøver
  • diskuterer detaljert, utbroderer
  • er forbi alderstrinnet
  • viser sterke følelser og meninger
  • trenger 1–2 repetisjoner før mestring
  • bygger abstraksjoner
  • foretrekker voksne
  • trekker slutninger
  • starter prosjekter
  • er intens
  • skaper nytt
  • liker læring
  • bearbeider informasjon
  • oppfinner
  • god gjetter
  • trives best med kompleksitet
  • er ivrig observerende
  • er svært selvkritisk
  • blir lett klassens klovn
  • kjemper mot rutiner

Kilder:

Elever med akademisk talent i skolen, Ella Cosmovici Idsøe

Cohen, E. G., & Lotan, R. A. (2014). Designing Groupwork: Strategies for the Heterogeneous Classroom Third Edition. Teachers College Press.