Hvordan kan vi identifisere elever med stort læringspotensial?

Forskning anbefaler at skolen bruker flere kartleggingsinstrumenter når de skal finne fram til aktuelle elever i denne gruppen. Her gjør vi greie for hva som karakteriserer elever med stort læringspotensial generelt, hva som er spesielle karakteristika for elever med stort matematikkfaglig potensial og metoder for å finne fram til de «rette» elevene. 

Mye av dette stoffet er hentet fra boka Elever med akademisk talent i skolen av Ella Cosmovici Idsøe. De begrepene og kriteriene som vi gjengir, er kjennetegn som går igjen i litteraturen og som kan gi en indikasjon på egenskaper hos eleven. Men det må understrekes at det ikke er noen eksakt vitenskap å kategorisere elever.

Den nyeste forskningen sier at «gifted brain is characterised by high-level prefrontal cortical functioning within a bilateral fronto-parietal network» (Haier et al. 2004; Geake, 2009). Det betyr at:

• De tenker fortere (høyere prosesseringshastighet)
• De tenker mer komplekst
• Mer opptatt av fremtidstenkning, innsiktsfull tenkning, og intuisjon
• Mer avslappet og konsentrert læring, høyere kapasitet i arbeidsminnet – avansert kunnskapsbase
• Bedre fokusering av oppmerksomhet, dybdespørsmål

Nedenfor finner du en oversikt over noen utsagn som karakteriserer elever med stort læringspotensial. Det er slik at elever har noen av disse egenskapene i mer eller mindre grad.

Elever med stort læringspotensial i matematikk - noen mulige kjennetegn

Det vil til en hver tid vil det være noen elever som er mer nysgjerrige og som trenger større faglige utfordringer enn sine medelever i matematikkfaget. Disse elevene kan kjennetegnes ved at de

• Er opptatt av å forstå prinsipper snarere enn å få riktig svar
• Er opptatt av å se relasjoner
• Kan formulere egne problemstillinger
• Gleder seg over å lage hypoteser før de løser en oppgave
• Er kreative og kan finne mange alternative løsningsstrategier for den samme problemstillingen
• Er tålmodige og kan jobbe med samme problem over lengere tid
• Kan ha gode karakterer i matematikkfaget, men kan også være lavtpresterende

I en undervisningspraksis med fokus på rett svar og rask løsning kan det være vanskelig å skille ut disse elevene. De vil ofte skille seg ut når når de møter åpne oppgaver hvor det er flere veier til svaret, og kanskje til og med flere svar.

Ulike metoder for å velge ut elever til målgruppen

Nedenfor har vi listet opp noen metoder for å identifisere/kartlegge elever med stort læringspotensial. Vi har delt dem inn i subjektive og objektive vurderinger.

1. Subjektive vurderinger: fra skole og familie
   1. lærervurderinger
   2. foreldrevurderinger
   3. vennerapporteringer
   4. selvrapportering
   5. mappeevalueringer
2. Objektive vurderinger
   1. nasjonale kunnskapstester (verbal, matematisk, kunstnerisk, osv.)
   2. kreativitetstester
   3. motivasjonskalaer
   4. interesseskalaer
   5. intelligenstester

Fra forskningsfeltet

• “Å ha stort potensial” er nødvendig, men ikke nok for å utvikle prestasjonene
• Interesse og motivasjon for et felt/område er også nødvendig for å oppnå ekstraordinære resultater
• Ikke minst er det viktig med tilpassede undervisningsstrategier og sosial og emosjonell støtte for å lykkes i å utvikle potensialet