Gruppeoppgave: Planlegging av tiltak basert på utredning – PPT og skole i samhandling

Vedlagt finner dere beskrivelse av en elevcase som er utredet kognitivt og faglig. Tester og kartleggingsmateriale er kort beskrevet under. Deres gruppe er satt sammen av deltakere fra skole, PPT, Statped og Uh-sektoren. Basert på det som er beskrevet om eleven skal dere begynne å lage en skisse av undervisningstiltak.

Før samlingen bør hver enkelt av dere lese beskrivelsen og tenke gjennom:

  • Er det informasjon (nyttig for tiltak) dere savner der? Beskriv! Hva bør gjøres for å innhente informasjon du savner?

  • Hvordan kan dere i gruppa på nettverkssamlingen samarbeide slik at alle typer informasjon om eleven (faglig, kognitivt, sosiale forhold osv.) blir betraktet som et samlet hele, altså en helhetlig tilnærming til eleven?

I gruppearbeidet på samlingen skal dere i fellesskap bruke informasjonen fra utredningen til å begynne å planlegge videre arbeid med denne eleven.

Forsøk å se tiltaksarbeidet i et lengre perspektiv, men tenk også spesielt på hva dere vil gjøre i den første fasen når undervisningstiltak skal starte opp.

Hva slags konsekvenser bør kognitive/ faglige styrker/ utfordringer gi? Ta hensyn til måter å støtte på. Tenk gjennom det matematikkfaglige, det kognitive, interesseområder, elevholdninger osv. Tenk også struktur og organisering.

Beskrivelser av kartleggingsmateriell som er brukt for de to elev-casene

Teoretisk rammeverk for kognitiv kartlegging

PASS-teorien bygger Alexander Luria’s tenkning der en ser på hjernen som funksjonelle samordnede systemer. Intelligens defineres som kognitive prosesser. Fokuset er på elevens planleggingsferdigheter, oppmerksomhet og informasjonsprosesser (simultant og sekvensielt).

CAS (Cognitive Assessment System)

Testen inneholder 12 deltester fordelt med tre på hver av de fire PASS-skalaene, planlegging, oppmerksomhet, simultan og suksessiv informasjonsbehandling. Standard testing innebærer alle 12 deltestene, men en kan også ta en basistest som består av 8 deltester. Testen er laget for barn og unge i alderen 5 – 17 år.

KABC-II (Kaufman Assessment Battery for Children)

Testen har fire skalaer: «Learning» (Evne til å ta imot sanseinntrykk, analysere, kode og lagre ny informasjon), «Planning» (Evne til beslutningstaking og strategisk tenkning i forbindelse med eksekutive funksjoner) samt simultan og sekvensiell informasjonsbehandling.

CAS og KABC-II har mye til felles. Deltestene i CAS er i større grad knyttet til behandling av tall og symboler mens KABC i større grad benytter former/ figurer og elementer fra dagliglivet. I CAS utfordres eleven mer samtidig på beslutningstaking og utføring mens KABC-II lar eleven få muligheter til å skille disse prosessene noe mer (tenke først og handle etterpå).

CHIPS (Children’s Problem Solving)

Kartlegging av barns kognitive utviklingstrinn. Oppgavene i CHIPS bygger på den allmenne, kognitive utviklingsteori. Barn menes å bevege seg fra situasjonsbestemt kognisjon i 2-4- årsalderen, skifte til global kognisjon i 5-6-årsalderen (dvs. omkring skolestart), over analytisk-syntetisk kognisjon i 7-9-årsalderen for å oppnå helhetskognisjon ca. i 10-11- årsalderen. Hvordan oppgavene løses gir en god indikasjon av, hvor presist i dette utviklingsforløp det enkelte barn befinner seg. Dette er en ikke-språklig, visuell prøve.

  • Global karakter (visuelt avhengig) (tilsvarer pre-operasjonell)

  • Analytisk/ syntetisk karakter (forskjeller/ likheter, større enn, mindre enn, like stor) (Tilsvarer konkret-operasjonell)

  • Helhetlig karakter. Løsrevet fra det konkrete, visuelle. Mental bearbeiding av sammenhenger, utledning av sannheter etc. (Tilsvarer Formal-operasjonell)

Våletesten

Dette er en test på enkel språklig innlæring og hukommelse. Tolv ord (substantiver) leses muntlig. Ordene tilhører 3 ulike grupper. Eleven skal si de ordene han/ hun husker, rekkefølgen er likegyldig. Dette gjentas 10 ganger. I tillegg skal eleven gjenta de han/hun husker 10 minutter senere og en uke senere.

Testen indikerer minnespenn, læringskurve, langtidsminne og bruk av læringsstrategier. Den er normert gjennom utprøving på alle klassetrinn i grunnskolen.

Dynamisk kartlegging

En dialogbasert kartlegging for å beskrive elevens matematiske tenkning, synliggjøre hvilke former for støtte som kan fungere for eleven og indikere elevens læringspotensial. Kartlegger stiller åpne spørsmål og gir støtter eleven til å tenke selv. Eleven får uttrykke seg med egne språkuttrykk og velger selv bruk av løsningsmåter.