Hvordan blir nasjonale prøver til?

Matematikksenteret har hatt oppdrag fra Utdanningdirektoratet knyttet til nasjonale prøver siden 2002. Oppdraget innebærer å utvikle én digital prøve for 5. trinn og én digital prøve for 8. og 9. trinn, hvert år. Ankeroppgaver, som har som formål å se på utvikling over tid, er integrert i prøvene. Matematikksenteret utvikler også støttemateriell for oppfølging av resultater, samt tekniske rapporter for hver prøve. De tekniske rapportene beskriver utviklingsprosessen og oppsummerer resultatene fra den årlige gjennomføringen.

Gjennom arbeidet har Matematikksenteret vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i Norge. 

En grundig utviklingsprosess 

Matematikksenterets kompetanse på prøveutvikling er et resultat av en praksisnær og forskningsbasert tilnærming. Arbeidet blir utført av en prøveutviklingsgruppe ved senteret, som i dag består av åtte personer med bred erfaring fra undervisning, læreplanarbeid og prøveutvikling. 

Prøvene blir utviklet gjennom en grundig prosess som tar omtrent to år.

Først blir oppgaveideene utviklet av én oppgaveforfatter. De aller fleste oppgavene er utviklet med tanke på at det skal være mulig å benytte ulike strategier. Deretter går hele gruppa gjennom språk, kontekst, bilder og bruk av matematiske tall og begreper, slik at oppgavene måler så presist som mulig det som er hensikten at de skal måle.

Videre blir oppgavene prøvd ut i tre omganger, der omtrent 2000 - 3000 elever deltar på hver av de to første utprøvingene. Den siste utprøvingen er integrert i den endelige gjennomføringen året før. Det vil si at én av oppgavene i den endelige prøven egentlig er en utprøvingsoppgave for neste års prøve, uten at elevene vet hvilken oppgave dette gjelder. Denne oppgaven vil være ulik fra elev til elev, og vil ikke være tellende i elevenes resultater for prøven.

Etter hver utprøving blir hver enkelt oppgave nøye analysert, og oppgaver som ikke fungerer tilstrekkelig blir luket vekk. Utprøvingene sikrer at vi er trygge på at elever som løser en oppgave riktig i gjennomsnitt får flere skalapoeng på prøven enn elever som ikke løser oppgaven riktig. Dermed er det, i det store bildet, ikke tilfeldig hvilke elever som løser en oppgave riktig og ikke. Dette gjelder også for flervalgsoppgaver, som i nasjonale prøver i regning er utviklet på en måte som ikke så mange andre prøvemiljø i verden kan skilte med.  

Flervalgsoppgavene i nasjonale prøver i regning er i utgangspunktet utviklet som kortsvarsoppgaver (eleven gir ett tallsvar). Dyktige didaktikere og erfarne lærere kan ofte gjette på hva elevene kommer til å gjøre feil i slike oppgaver. Men ettersom oppgavene i denne prosessen er prøvd ut på elever, så kan gruppa se hva elevene svarer når de får feil svar, og hvor mange elever som svarer på de ulike feilsvarene. De høyfrekvente feilsvarene fra kortsvarsoppgavene danner dermed utgangspunkt for flervalgsoppgavene i nasjonale prøver.

En inngang til mer læring 

Ettersom alternativene i flervalgsoppgaver er reelle elevsvar og oppgavene egner seg for å løses ved hjelp av ulike strategier, gjør det at oppgavene egner seg godt som utgangspunkt for gruppe- og klasseromsdiskusjoner. Dette gjelder for alle fag med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Du kan lese mer om hvordan du kan bruke oppgaver i undervisning her. 

I støttemateriellet til nasjonale prøver kan du lese om hvordan lærerkollegiet kan følge opp resultatene og hvordan du kan bruke oppgaver fra nasjonale prøver i undervisning. Du finner også en egen side for hvert enkelt fag der å kunne regne er definert som en grunnleggende ferdighet. For hvert av disse fagene kan du som faglærer lese om hva å kunne regne er i faget, og se eksempler på oppgaver fra nasjonale prøver som er knyttet til kompetansemål i faget. I tillegg presenterer vi aktiviteter som kan utvikle elevenes regneferdighet, samtidig som de ivaretar fagets egenart og utvikler elevenes kompetanse i faget.