Hvordan følge opp resultatene i lærerkollegiet?
Spørsmål til refleksjon og diskusjon
- Finner vi mønster eller tendenser i resultatene for vår skole eller i våre klasser?
- Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver?
- Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging?
- Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens praksis?
- Hva skal vi opprettholde og videreformidle til de som har yngre elever på skolen?
- Er det andre på skolen eller på andre skoler som har vist gode resultater tidligere, og som vi bør få innspill fra?
- Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med?
Ved oppfølging av resultater i lærerkollegiet kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i oppgaver som har høy og lav løsningsprosent i elevgruppen, og som kan relateres til mange fag. Det kan også være interessant å se på oppgaver som skiller seg ut i forhold til løsningsprosent på nasjonalt nivå.
I eksemplet nedenfor viser vi hvordan IGP-modellen kan brukes i lærerkollegiet til å følge opp skolens resultater. I IGP-modellen arbeider dere først individuelt (I), deretter i gruppe (G), før gruppene til slutt oppsummerer i plenum (P). Denne modellen er uavhengig av resultatet på egen skole, men det er forslag til noen spørsmål som kan være til hjelp i etterarbeidet. Oppgaven som er brukt i eksemplet er hentet fra prøven i 2022 for 8. og 9. trinn.
Samarbeid i lærerkollegiet om resultatene
Elevene ved «Langemyr skole» har gjennomført nasjonal prøve i regning. Lærerne har studert resultatvisningen i PAS-prøver (se udir.no) og sett at elevgruppen har utfordringer med oppgaver der elevene må vise en forståelse for de matematiske begrepene som er brukt i oppgavene. Særlig legger lærerne merke til resultatet på én spesiell oppgave. Denne oppgaven handler om å forstå begrepet gjennomsnitt og svært får elever på skolen har løst denne oppgaven. Forståelse av gjennomsnitt er en viktig del av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i flere fag. Eksemplet nedenfor viser hvordan lærerkollegiet ved «Langemyr skole» kan arbeide med denne oppgaven.
Individuelt
Alle i kollegiet arbeider med oppgaven hver for seg.
Spørsmål til arbeid på individuelt nivå:
- Hvordan tenker du når du løser oppgaven?
- Hvordan tror du elevene vil løse oppgaven?
- Hvordan ønsker du elevene skal løse oppgaven?
- Hva kan årsaken være til at dette er en vanskelig oppgave for elevene?
- På hvilken måte er oppgaven relevant for fagene du underviser i?
- Hvordan arbeider du med matematiske begreper i ditt eget fag?
Gruppe
Kollegiet sitter sammen i mindre grupper og studerer oppgaven og utfordringene i den. Lærerne samtaler om løsningsstrategier og løsningsmetoder, og diskuterer problemstillinger knyttet til oppgaven og utregningen. Oppgave 16 fra NP8 2022 er beskrevet under «Å kunne regne i matematikk», der du finner typiske feilsvar elevene avgir. Dette kan være nyttig å lese før dere går videre.
Spørsmål til arbeid i grupper:
- Tenker læreren i samfunnsfag eller naturfag annerledes enn læreren i for eksempel matematikk?
- Hvor relevant er oppgaven for de ulike fagene?
- Hvordan kan du arbeide med matematiske begreper i fagene du underviser i, for å øke elevenes forståelse og regneferdighet i faget?
- Hva er de beste og mest effektive løsningsstrategiene? Er alle i gruppen enige?
- Kan kollegiet finne en felles strategi for hvordan dere kan arbeide med matematiske begreper i de ulike fagene?
Plenum
Hver gruppe får anledning til å legge fram i plenum det de diskuterte. Deretter kan dere i plenum diskutere ulike problemstillinger.
Spørsmål til arbeid i plenum:
- Hva er utfordrende med oppgaven? Er det begreper som kan være vanskelige?
- Har kollegiet lik forståelse av begrepene?
- Hva slags kunnskaper og ferdigheter må en elev ha for å kunne løse oppgaven?
- Kan kollegiet komme fram til en felles forståelse (uansett fag) for hvordan det er ønskelig å arbeide med det denne typen oppgaver måler?
Måten gruppene organiseres på, kan ha ulike siktemål. I faghomogene grupper kan lærerne diskutere hva regning på fagets premisser er. I tverrfaglige grupper kan faglærerne diskutere om fagene har felles innholdsområder innen å kunne regne, og hvordan de kan jobbe sammen mot å utvikle elevenes kompetanse i å kunne regne innen disse områdene. Det gjelder blant annet måling og statistikk. Vi vil presisere at tverrfaglige prosjekter i seg selv ikke er å kunne regne i fagene. Det tverrfaglige samarbeidet må ha søkelys på hvordan arbeidet mot å nå kompetansemålene i de ulike fagene kan styrke elevenes ferdighet i å kunne regne.
I etterkant bør skolen sette av tid til videre oppfølging av arbeidet. Da kan kollegiet gjøre evalueringer ved hjelp av IGP-modellen, med den samme gruppesammensetningen som ved første gjennomgang. Lærerne kan vurdere om måten de har arbeidet på den siste tiden, har hatt effekt på elevenes læring. Ved å la elevene regne et utvalg av oppgaver fra den nasjonale prøven i regning, kan læreren se om det har skjedd endring og utvikling.