I denne artikkelen vil jeg presentere noen erfaringer fra klasserom med stort elevmangfold, der forskere og lærere sammen har utforsket hvordan elevenes språklige og kulturelle verktøykasse kan være ressurser for en mer inkluderende matematikkundervisning.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Kjerneelementene skal være bærende elementer i matematikkundervisningen, og fremhever viktige aspekter i undervisningen. Ett av kjerneelementene er resonnering og argumentasjon, som er en tilnærming mot det å utvikle matematiske bevis.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Camilla Normann Justnes, Ingunn Valbekmo, Svein H. Torkildsen
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling, Representasjoner
Studier av overgangssituasjoner viser at alle overganger byr på muligheter som ansatte i barnehager og skoler kan gripe fatt i. I overgangen oppstår ofte et brudd i kontinuitet. Dersom ansatte i barnehagen og lærere i skolen sammen kan skape kontinuitet for barn og unge, vil det være med på å trygge overgangssituasjonene.
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling
The article focuses on Teacher Time Outs (TTOs) in rehearsals and co-enactments as part of a practice-based approach to professional development, aiming to support teachers’ learning of ambitious mathematics teaching.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Når elever arbeider med LIST ressurser, er lærerens oppgave å veilede dem i utforsking av matematikk. Elever kan utforske den samme oppgaven på ganske ulike vis, med ulike strategier og ved hjelp av ulike representasjoner. Det kan derfor være en utfordring å stille de riktige spørsmålene – på riktig tidspunkt.
En tallinje er en romlig (som oftest lineær) representasjon av tall, som støtter matematisk forståelse, og den kan tydeliggjøre sammenhenger mellom måling, tall og statistikk. Hva sier forskninga om bruk av tallinja?
Mange elever tror at likhetstegnet betyr "her kommer svaret". Å lese likhetstegn som "blir" eller "er" kan føre til et operasjonelt syn på ekvivalens og likhetstegnet, og bygge opp under slike misoppfatninger. Hva sier forskninga?