Publikasjoner
Misoppfatninger i matematikk, Representasjoner, Tallforståelse
Denne artikkelen bygger på artikkelen Å utvikle elevers begrepsforståelse (Kerstin Pettersson og Gerd Brandell, 2017). Der finner man eksempel på terskelbegrepene funksjon og derivert. Denne artikkelen inneholder et par andre eksempler på terskelbegrep, brøk og sannsynlighet. Den har eksempler på hva som kan gå galt i overgangsfasen og gir noen tips til hva man kan gjøre for å hjelpe elevene over…
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling, Representasjoner
Studier av overgangssituasjoner viser at alle overganger byr på muligheter som ansatte i barnehager og skoler kan gripe fatt i. I overgangen oppstår ofte et brudd i kontinuitet. Dersom ansatte i barnehagen og lærere i skolen sammen kan skape kontinuitet for barn og unge, vil det være med på å trygge overgangssituasjonene.
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
GeoGebra, Representasjoner
Observasjon er viktig i matematikkfaget, i andre fag og i dagliglivet. Erfaringer fra klasserommet har vist at elever strever med å observere i matematikk. De er usikre på hva som er relevant i en gitt situasjon og hva de skal se etter.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på observasjon og hvordan elever kan bli bedre til å observere.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på observasjon og hvordan elever kan bli bedre til å observere.
Tilpassa opplæring, Matematikkvansker, Representasjoner
Skolene er pålagt å gi elevene på 1. - 4. trinn intensiv opplæring når de står i fare for å bli hengende etter. Men hvordan planlegge innhold i intensiv opplæring? Forskning og erfaringer fra praksisfeltet viser at "fasemodellen" er et godt verktøy for å planlegge innhold i den intensive opplæringen.
Dybdelæring, Regnestrategier, Representasjoner, Tallforståelse
I denne artikkelen vil vi diskutere likhetstegnet - både elevers forståelse av tegnet og anbefalinger for undervisning.
Dybdelæring, Representasjoner
Som en del av grunnlaget for datainnsamling til mitt doktorgradsprosjekt om motivasjon for matematikk, har jeg utviklet et fullstendig undervisningsopplegg i matematikk for grunnkurs i videregående skole. Vi har brukt opplegget fra 4.trinn i grunnskolen til videregående skole. Denne artikkelen beskriver hvordan opplegget kan gjennomføres i videregående skole.
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Problemløsing
Ekte problemer krever den ekstra logiske prosessen med kreativitet, innsikt, overblikk og AHA! Artikkelen belyser flere typer spørsmål: Hva er problemløsing? Hvordan skiller problemløsing seg fra arbeid med «vanlige matematikkoppgaver»? Hva kjennetegner en god problemløser?
Matematikk i barnehagen, Problemløsing
Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe. De lærer kanskje å krabbe for å nå fram til noe de har lyst på? Barn løser problemer helt naturlig med problemløsingsstrategier som å herme etter andre, prøve ut ting, gjøre mange feil og justerer strategiene sine deretter.
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Gjennom utforskende (inquiry basert) undervisning skal elevene utforske og undersøke en matematisk problemstilling. De skal planlegge løsningsmetoder, forklare og begrunne løsningene, og oppmuntres til å stille nye spørsmål som de skal prøve å finne svar på.
Utforskende undervisning skiller seg fra undervisning basert på et oppgaveparadigme, der elevene lærer hvordan de skal løse…
Utforskende undervisning skiller seg fra undervisning basert på et oppgaveparadigme, der elevene lærer hvordan de skal løse…