Publikasjoner
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Kjerneelementene skal være bærende elementer i matematikkundervisningen, og fremhever viktige aspekter i undervisningen. Ett av kjerneelementene er resonnering og argumentasjon, som er en tilnærming mot det å utvikle matematiske bevis.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Argumentasjon, Dybdelæring, Representasjoner, Tallforståelse
Mønster brukes i mange sammenhenger og på flere fagområder. I LK20, læreplan for matematikk, knyttes mønster til kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Utforsking defineres som å lete etter mønster, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Når elever arbeider med LIST ressurser, er lærerens oppgave å veilede dem i utforsking av matematikk. Elever kan utforske den samme oppgaven på ganske ulike vis, med ulike strategier og ved hjelp av ulike representasjoner. Det kan derfor være en utfordring å stille de riktige spørsmålene – på riktig tidspunkt.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Australske universiteter har siden 1970-tallet brukt det de kaller «whiteboarding» (Forrester, Sandison & Denny, 2017). Det innebærer å bruke whiteboardtavler som et verktøy i matematikkundervisningen for å fremme høyere ordens tenking og resonnering i tillegg til samarbeidslæring. Elevene skal stå foran tavlene (som må kunne pusses av) i små grupper og løse matematikkproblemer.
…
…
Argumentasjon, GeoGebra, Problemløsing, Representasjoner
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Argumentasjon, Dybdelæring, Representasjoner
Matematiske begrep, ideer og strategier blir uttrykt ved hjelp av ulike representasjoner. Det er fordi de er abstrakte og må derfor representeres på et eller annet vis for at man skal kunne arbeide med dem. Representasjoner kan være tallsymbol, tallinjer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer, tegninger og beskrivelser med naturlig språk. Å forstå og bruke ulike representasjoner er en…
Dybdelæring, Programmering og algoritmisk tenking
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…
Argumentasjon, Dybdelæring, GeoGebra, Representasjoner
Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Vurdering og kartlegging
Det finnes mange typer screeningtester i matematikk, og ofte er de knyttet til klassetrinnene. Det er gjerne en skriftlig test der elevene løser oppgavene individuelt, uten hjelp eller støtte, og innen en tidsfrist. Slike tester forteller lite om hvordan elevene resonnerer når de løser oppgavene, men læreren får en oversikt over resultatene i klassen og en indikasjon på hvilke elever som trenger…
Programmering og algoritmisk tenking
Denne artikkelen ser nærmere på teknologiens rolle i realfagene. Først ser vi nærmere på begrepet teknologi og forholdet mellom matematikk, naturfag og teknologi. Dette handler kort sagt om en gjensidig avhengighet, der matematikk og naturfag er viktige for teknologien mens teknologi er viktig i de to fagområdene. Artikkelen ser også på teknologisk kompetanse og teknologiens rolle i utdanning.