Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Misoppfatninger i matematikk, Representasjoner, Tallforståelse
Denne artikkelen bygger på artikkelen Å utvikle elevers begrepsforståelse (Kerstin Pettersson og Gerd Brandell, 2017). Der finner man eksempel på terskelbegrepene funksjon og derivert. Denne artikkelen inneholder et par andre eksempler på terskelbegrep, brøk og sannsynlighet. Den har eksempler på hva som kan gå galt i overgangsfasen og gir noen tips til hva man kan gjøre for å hjelpe elevene over…
Når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole etter sommerferien, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon, og når påsken nærmer seg, stresser lærere for å bli ferdig med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon og øving. Repetisjon og øving kan med andre ord legge beslag på store deler av skoleåret. Likevel er resultatene som oftest ikke så gode som vi ønsker.…
Allerede i barnehagen lærer barn om firkanter. De lærer uttrykk som kvadrat og rektangel og etter hvert også trapes, rombe og parallellogram. I barneskolen lærer elevene å beregne omkrets og areal til noen av disse firkantene. Dette læringsmålet blir senere gjentatt både på ungdomsskolen og på Vg1. Til tross for dette viser det seg at mange elever har mangelfull kunnskap om firkanter. …
Flervalgsoppgaver kan på lik linje med mange andre oppgaver gi muligheter for et læringsarbeid der vi søker å skape god forståelse av matematiske begreper, ideer, sammenhenger eller forhold.
I artikkelen viser vi to eksempler på flervalgsoppgaver og hvordan vi kan tenke oss å bruke dem i undervisningen. Vi ønsker å vise hvordan arbeid med flervalgsoppgaver kan hjelpe elevene til å…
I Cadet 2016 var en av oppgavene å finne summen av lengder i en figur bestående av et kvadrat, to trekanter og en firkant. Hvilke matematiske muligheter kan en slik oppgave gi, og hvordan kan en arbeide med oppgaven på en slik måte at elevene utfordres på viktige matematiske ideer?
For at kenguruoppgaver i størst mulig grad skal være tilpasset til elever på ulike nivå, finnes det forskjellige oppgavesett. Likevel kan mange av oppgavene i alle de tre oppgavesettene brukes på kryss og tvers uavhengig av nivå og trinn. Når oppgaveideen er god eller problemstillingen interessant, er det ofte bare små justeringer som skal til for at oppgaven kan brukes på høyere eller lavere…
En oppgavestreng er en sekvens med 4-6 relaterte regnestykker som er designet for å engasjere elever i en diskusjon om en gitt strategi i arbeid med en regneoperasjon. Aktiviteten kan også brukes i diskusjon om en egenskap ved regneoperasjonen uten at den egenskapen nødvendigvis brukes som en strategi i beregningen av de aktuelle regnestykkene.
En nykomling er i denne sammenhengen en oppgave eller en oppgaveidé som tidligere ikke har vært med i Kengurukonkurransen. Jeg har vist fram og diskutert oppgaven med flere kolleger, og mange av dem har heller ikke løst en slik oppgave. Så det er kanskje ikke bare i kengurusammenheng at dette er en nykomling. Har du sett oppgaven eller noe som ligner, tidligere?
Etter sommerferien når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon. Når påsken nærmer seg, stresser lærerne for å bli ferdige med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon.
Denne teksten ser på måter å repetere på som gir elevene langt større utbytte enn en ny gjennomgang som ikke hjelper til forståelsen.