Ingeniør/sivilingeniør, bygg
Beskrivelse
En byggingeniør planlegger og prosjekterer nye bygg og anlegg, samt forvalter, drifter og vedlikeholder eksisterende bygg. Byggingeniøren utreder og planlegger, ofte i samarbeid med andre, og har inngående kunnskaper om ulike materialer som tre, stål og betong.
Byggingeniøren jobber med praktiske oppgaver og tekniske løsninger i forhold til bygging, helse, miljø og sikkerhet. Byggingeniørene utfører også landmåling og arealplanlegging for kommuner og andre utbyggere. Som byggingeniør kan du også ha ansvar for at teknisk utbygging av vann- og avløpsanlegg fungerer.
Teksten er hentet fra http://www.utdanning.no/
Ta ut masser ved hjelp av tegninger
Jeg beregner hvor mye masse som må fjernes eller tilføres under oppføringen av et bygg ved først å måle opp arealet på tegningene for området. Arealet kan ha mange forskjellige former, og jeg må også ta hensyn til målestokken til kartet. Deretter finner jeg ut hvor dypt/høyt området skal være, slik at jeg kan beregne en gjennomsnittshøyde. Så finner jeg volumet av massen ved å multiplisere arealet med gjennomsnittshøyden. Volumet måles vanligvis i kubikkmeter.
Relevante kompetansemål
Tetthetsmåle og termografere en bygning
Jeg arbeider med å teste bygninger for å se om de tilfredsstiller kravet til tetthet. Alle bygninger lekker litt luft, gjerne rundt tak- og vegglister og vinduer, og slike lekkasjer fører til økt energiforbruk og ofte ubehagelig trekk. Målet med en tetthetstest (trykktest) er å måle hvor mye luft som kommer inn gjennom selve konstruksjonen. Jeg tetter derfor alle naturlige åpninger, for eksempel vindusventiler, ventilatorer over stekeovn, ventilasjonsanlegg, hull til pipe og så videre. Så setter jeg inn en vindtett dør, kalt en "Blowerdoor", i en av dørene i bygningen. I den vindtette døra er det plass til en stor vifte. Vifta trenger jeg for å skape under- og overtrykk i huset slik at luft strømmer gjennom eventuelle utettheter i bygningen. Undertrykk oppstår når luftmengdene som transporteres ut av huset er større enn luftmengdene som kommer inn. I motsatt tilfelle oppstår overtrykk. I store bygninger bruker jeg flere vifter for å oppnå riktig trykk.
I et standardisert tetthetsmåling måler jeg hvor mange luftutskiftninger bygningen har pr time når trykkforskjellen er 50 pascal (det vil si at forskjellen mellom trykket utenfor og innenfor bygningen er 50 pascal). Tallet kalles bygningens tetthetstall eller lekkasjetall. Jeg beregner da først volumet av bygningen slik at jeg vet hvor mye luft den rommer. Ved hjelp av den spesielle døra med vifte og tilhørende dataprogram, måler jeg hvor mye luft som strømmer gjennom vifta for å opprettholde en trykkforskjell på 50 pascal. Jeg gjør flere målinger med både overtrykk og undertrykk, og så beregner jeg tetthetstallet ved å finne gjennomsnittet. Hvis huset rommer 338 kubikkmeter luft og 918 kubikkmeter luft (i gjennomsnitt) strømmer gjennom vifta, er husets lekkasjetall 918 kubikkmeter/338 kubikkmeter = 2,7. Det vil si at luften i huset skiftes ut nesten tre ganger i løpet av en time når undertrykket er 50 pascal.
Dersom lekkasjetallet er høyt eller man har problemer, for eksempel med trekk, gjennomfører jeg også en termografering. Da lar jeg vifta "cruise" med konstant undertrykk på 50 pascal. Trykket tilsvarer at det er frisk bris utendørs. Så bruker jeg et infrarødt kamera for å undersøke bygningen og identifisere lekkasjene. Kameraet gjør om strålevarme (infrarød stråling) til temperaturer og lager et bilde av temperaturforskjellene på overflatene som "fotograferes".