Tømrer

Tømrer

Beskrivelse

Tømrere arbeider i hovedsak med å bygge hus. Det kan dreie seg om nybygging, ombygging eller renovering av eldre bygg. Tømrerfaget er et tradisjonsrikt fag i stadig utvikling.

Tømreren skal ha grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om bygningsfysikk og ulike typer trekonstruksjoner, og kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Det daglige arbeidet kan variere fra enkelt manuelt arbeid, til bruk av avansert verktøy og utstyr. 

Teksten er hentet fra http://www.utdanning.no/

Bruke Pytagoras setning for å lage rette hjørner i et hus

Alle trekanter som oppfyller Pytagoras setning er rettvinklede trekanter. Når jeg skal bygge et hus med grunnflate formet som et rektangel, bruker jeg en snor for å plassere ut bunnsvillen langs den ene langsiden helt riktig. Deretter plasserer jeg ut en av bunnsvillene langs kortsidene omtrent der den skal være. Så setter jeg et merke 4 meter fra hjørnet på langsiden og 3 meter fra hjørnet på kortsiden. Til slutt justerer jeg kortsiden slik at avstanden mellom de to merkene (diagonalen) blir 5 meter. Da er hjørnet rett, siden Pytagoras stemmer (32 + 42 = 52). Jo større de tre lengdene er, jo mer nøyaktig blir vinkelen. For eksempel passer også 6 meter, 8 meter og 10 meter inn i Pytagoras setning.

Relevante kompetansemål

Etter 10. årssteget - Tal og algebra
bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar
Matematikk 2P - Tal og algebra i praksis
rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar

Lage trapper inne eller ute

Jeg bruker trappeformelen når jeg skal lage trapper, både inne og ute. En trapp består av opptrinn og inntrinn. Opptrinn er høyden fra et trinn til et annet, og inntrinn er dybden på trinnet (den delen man går på). Trappeformelen sier at 2 · høyden på opptrinnet + 1 · lengden på inntrinnet bør være lik 63 cm ± 2 cm (kalles gjerne skrittlengden). For en utetrapp bør opptrinnet være mellom 12 cm og 16 cm, og inntrinnet mellom 30 cm og 40 cm. Jo lavere opptrinnet er, jo flere trinn må trappen ha. Den vil da ta mer plass. Når jeg skal lage en veldig bratt eller veldig slak trapp, hender det at jeg justerer skrittlengden i trappeformelen noe (reduserer skrittlengden i bratt trapp og øker i slak trapp) for at trappen fortsatt skal være god å gå i. Innetrapper kan ha høyere opptrinn enn utetrapper, og fortsatt være gode å gå i.

Relevante kompetansemål

Matematikk 2P - Modellering
utforske matematiske modellar, samanlikne ulike modellar som beskriv same praktiske situasjon, og vurdere kva for informasjon modellane kan gje, og kva for gyldigheitsområde og avgrensingar dei har
Matematikk 2P-Y - Modellering
gjere målingar i praktiske forsøk og formulere matematiske modellar på grunnlag av observerte data
Matematikk S1 - Algebra
løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad, både ved regning og med digitale hjelpemidler
Matematikk S1 - Algebra
regne med potenser, formler, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tall og bokstaver

Lage takstoler

Når jeg bygger et nytt hus, blir ofte takstolene kjøpt fra en takstolprodusent. Men når jeg skal rehabilitere et gammelt hus, må jeg av og til lage nye takstoler. Hovedoppgaven til takstolene er å bære vekten av taket, og det finnes mange typer takstoler, både med og uten loft. Det er sjelden at veggene i gamle hus er i lodd og at hjørnene er 90 grader. Jeg må derfor måle opp huset nøyaktig, og deretter designe og lage spesialtilpassende takstoler. Til det bruker jeg mye trigonometri. Takstolene lages i solide materialer og med spesielle festeanretninger. Jeg liker å lage ferdig takstolene på bakken før de løftes opp på taket. Det er da en stor fordel om alt stemmer overens slik at jeg ikke må ta takstolene opp og ned. Noen ganger lager jeg takstoler etter ferdige arbeidstegninger. 

Relevante kompetansemål

Etter 10. årssteget - Geometri
utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
Etter 10. årssteget - Måling
velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit
Etter 10. årssteget - Tal og algebra
bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar
Etter 10. årssteget - Tal og algebra
rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk
Matematikk 1T - Geometri
gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar
Matematikk 1T-Y - Geometri
gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar
Matematikk 2P - Modellering
bruke digitale verktøy i utforsking, modellbygging og presentasjon

Forstå tegninger

Jeg bygger hus, hytter og garasjer, og da må jeg forholde meg til blant annet fasade-, snitt- og plantegninger. Tegningene viser hvilke mål det ferdige bygget skal ha innvendig og utvendig. Ofte lages tegningene i målestokk 1:100 og målene oppgis i millimeter eller centimeter.

Relevante kompetansemål

Etter 10. årssteget - Geometri
utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
Etter 10. årssteget - Måling
velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit
Matematikk 1P - Tal og algebra
behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar
Matematikk 1P - Tal og algebra
rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor
Matematikk 1P-Y - Tal og algebra
behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar
Matematikk 1P-Y - Tal og algebra
rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor