Lang, lang linje – statistikk med kroppen

lang lang rekke

Hensikt

Erfare hvordan vi kan samle inn data, lage søylediagram og kurvediagram, regne gjennomsnitt, finne typetall og median.

Du trenger

Utstyr: Et langt tau og god plass (gangen, gymsalen eller uteplassen).

Beskrivelse av opplegg

Elevene bruker seg selv som konkreter. Spørsmålet de jobber ut fra: Hvor mange søsken har vi?

Be elvene om å stå ved siden av hverandre på ei lang linje slik at de som er enebarn står ytterst til venstre, de som har en søsken følger etter disse, så to søsken, tre søsken osv. De teller halvsøsken etc som de vil. Dette behøver ikke nevnes hvis ingen spør, men vær raus.

Det fungerer veldig godt og blir ekstra morsomt hvis det ikke er lov til å snakke mens de stiller opp. Da må de finne måter å spørre og svare hverandre på hvor mange søsken de andre har uten å bruke ord.

Når alle mener de står på riktig plass, kan de spørre den de står ved siden av hvor mange søsken han/hun har for å se om de står på rett plass.

  • Hvem står midt i rekka, og hvor mange søsken har hun/han?

La elevene telle bortover i rekka ved å si høyt etter tur hvilket nummer de er i rekka, starte med 1 helt til vanstre. Be dem finne det midterste tallet. Det antall søsken denne personen har, kaller vi MEDIANEN i dette tallmaterialet. La elevene lære dette begrepet.

  • Hvor mange søsken er det vanligste?

Nå skal elevene stille på rekke med alle de som har samme antall søsken som dem selv. Det blir rekker ved siden av hverandre, noen orte og noen lange. Alle som står først i rekka si, gir hverandre hånden. Alle som står som nummer to gir hverandre hånden osv. De som ikke har noen rett ved siden av hverandre, blir stående uten å holde noen i hendene. Nå danner barna et levende søylediagram! Det antall søsken som alle de som står i den lengste rekka har, kalles TYPETALLET. NB! Det kan være mer enn ett typetall. 

Strekk tauet mellom de som står bakerst i hver rekke. Tauet danner et kurvediagram.

  • Hvor mange barn ville det vært i hver familie hvis alle barna skulle fordeles likt mellom familiene (gjennomsnitt)?

La elevene regne ut fortløpende hvor mange barn det ville være der hvis alle søskenene var til stede. De som er enebarn begynner å telle etter tur: 1-2-3 osv til det ikke er fler enebarn, så fortsetter de med en søsken og øker med 2 for hver gang, så de med 3 barn i familien osv, til alle barna er summert. Utfordring: Når vi nå vet hvor mange familier det er (antall barn til stede, hvis det ikke er noen søsken i klassen). Hvis vi skal ”dele ut” like mange barn til hver familie, hvor mange blir det på hver? La dem gjerne bruke hvlpemidler som tellemateriale. Her går det sikkert ikke opp, og dere vil få en diskusjone om halve og kvarte barn osv, Hva betyr det at gjennomsnittet ikke er et helt tall når det bare går an å ha et helt antall barn?

Dokumentering og oppsummering

Når elevene er tilbake på plassene sine, skal de tegne det de har gjort og skrive ned resultatene med forklaringer. Samtal med elevene om de matematiske begrepene som er brukt i opplegget. 

Utvid aktiviteten

Gjenta opplegget flere ganger med andre undersøkelser som har med de enkelte elevene å gjøre. For eksempel: Når har dere bursdag? Hvor mange har rød genser, blå genser, hvit genser osv? Hvor mange tenner har dere mistet? Hvor mange kjeledyr har dere? Osv La elevene finne på selv også. Hver gang minner dere om de begrepene som kan knyttes til denne form for statistikk. (Median, typetall, søylesiagram, kurvediagram, gjennomsnitt)

Kompetansemål

Kompetansemål etter 9.trinn
finne og diskutere sentralmål og spreiingsmål i reelle datasett
Kompetansemål etter 7. trinn
utforske og bruke formålstenlege sentralmål i sine eigne og andre sine statistiske undersøkingar
Kompetansemål etter 4. trinn
utforske og beskrive strukturar og mønster i leik og spel
Kompetansemål etter 3. trinn
bruke ulike måleiningar for lengd og masse i praktiske situasjonar og grunngi valet av måleining
Kompetansemål etter 2.trinn
lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel