Dybdelæring, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Alle elever trenger å bli utfordret kognitivt i matematikkundervisningen, også elever som presterer lavt i matematikk. Oppgaver som stiller store kognitive krav, fremmer og utfordrer blant annet elevenes resonnement- og problemløsningskompetanse, og krever at elevene må bruke relevant forkunnskap og ulike representasjoner, og oppgavetypen fokuserer på å utvikle forståelse for matematiske begreper…
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Mønster brukes i mange sammenhenger og på flere fagområder. I LK20, læreplan for matematikk, knyttes mønster til kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Utforsking defineres som å lete etter mønster, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse.
Utvikling av tallforståelse framheves i mange studier som svært viktig for elevenes læring av matematikk. Men det er ikke åpenbart hva tallforståelse innebærer.
I artikkelen presenteres det en kort beskrivelse av fem komponenter i matematisk kompetanse, og det drøftes ulike aspekter ved tallforståelse innen hver komponent. De ulike aspektene er utviklet gjennom en gjennomgang av…
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing, Representasjoner, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
I denne artikkelen presenteres en problemløsingsoppgave som brukes til å gi elevene muligheter for resonnement og problemløsing, til å bruke og utvikle matematiske representasjoner, bli oppmuntret til meningsfulle matematiske samtaler, oppleve at det å streve lenge med en oppgave og gjøre feil underveis kan bidra til ny innsikt og læring, og at samarbeid med andre elever gir stor gevinst, både…
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Australske universiteter har siden 1970-tallet brukt det de kaller «whiteboarding» (Forrester, Sandison & Denny, 2017). Det innebærer å bruke whiteboardtavler som et verktøy i matematikkundervisningen for å fremme høyere ordens tenking og resonnering i tillegg til samarbeidslæring. Elevene skal stå foran tavlene (som må kunne pusses av) i små grupper og løse matematikkproblemer. …
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Denne artikkelen bygger på artikkelen «Begrepslæring og begrepsforståelse i matematikk». Der ser vi på ulike typer begrep og begrepsstrukturer. Her vil vi se på begrepene brøk og desimaltall. Artikkelen forteller noe om vanskeligheter elever kan møte når de arbeider med brøk og desimaltall.
Matematiske begrep, ideer og strategier blir uttrykt ved hjelp av ulike representasjoner. Det er fordi de er abstrakte og må derfor representeres på et eller annet vis for at man skal kunne arbeide med dem. Representasjoner kan være tallsymbol, tallinjer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer, tegninger og beskrivelser med naturlig språk. Å forstå og bruke ulike representasjoner er en…