Publikasjoner
Dybdelæring, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Alle elever trenger å bli utfordret kognitivt i matematikkundervisningen, også elever som presterer lavt i matematikk. Oppgaver som stiller store kognitive krav, fremmer og utfordrer blant annet elevenes resonnement- og problemløsningskompetanse, og krever at elevene må bruke relevant forkunnskap og ulike representasjoner, og oppgavetypen fokuserer på å utvikle forståelse for matematiske begreper…
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing, Representasjoner, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
I denne artikkelen presenteres en problemløsingsoppgave som brukes til å gi elevene muligheter for resonnement og problemløsing, til å bruke og utvikle matematiske representasjoner, bli oppmuntret til meningsfulle matematiske samtaler, oppleve at det å streve lenge med en oppgave og gjøre feil underveis kan bidra til ny innsikt og læring, og at samarbeid med andre elever gir stor gevinst, både…
Argumentasjon, GeoGebra, Problemløsing, Representasjoner
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Argumentasjon, Dybdelæring, GeoGebra, Representasjoner
Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Problemløsing
Ekte problemer krever den ekstra logiske prosessen med kreativitet, innsikt, overblikk og AHA! Artikkelen belyser flere typer spørsmål: Hva er problemløsing? Hvordan skiller problemløsing seg fra arbeid med «vanlige matematikkoppgaver»? Hva kjennetegner en god problemløser?
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Gjennom utforskende (inquiry basert) undervisning skal elevene utforske og undersøke en matematisk problemstilling. De skal planlegge løsningsmetoder, forklare og begrunne løsningene, og oppmuntres til å stille nye spørsmål som de skal prøve å finne svar på.
Utforskende undervisning skiller seg fra undervisning basert på et oppgaveparadigme, der elevene lærer hvordan de skal løse…
Utforskende undervisning skiller seg fra undervisning basert på et oppgaveparadigme, der elevene lærer hvordan de skal løse…
Matematikk i barnehagen, Problemløsing
Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe. De lærer kanskje å krabbe for å nå fram til noe de har lyst på? Barn løser problemer helt naturlig med problemløsingsstrategier som å herme etter andre, prøve ut ting, gjøre mange feil og justerer strategiene sine deretter.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Matematikksenteret har skrevet to artikler om problemløsing. Artikkelen "Å undervise matematisk problemløsing" av Svein H. Torkildsen er laget til MAM-programmet med eksempler knyttet til mellom- og ungdomstrinnet.
Denne artikkelen inneholder imidlertid noen flere problemløsingsstrategier og eksemplene er knyttet til både ungdomstrinn og videregående skole.
Denne artikkelen inneholder imidlertid noen flere problemløsingsstrategier og eksemplene er knyttet til både ungdomstrinn og videregående skole.
Dybdelæring, GeoGebra
Allerede i barnehagen lærer barn om firkanter. De lærer uttrykk som kvadrat og rektangel og etter hvert også trapes, rombe og parallellogram. I barneskolen lærer elevene å beregne omkrets og areal til noen av disse firkantene. Dette læringsmålet blir senere gjentatt både på ungdomsskolen og på Vg1. Til tross for dette viser det seg at mange elever har mangelfull kunnskap om firkanter.
…
…