Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Australske universiteter har siden 1970-tallet brukt det de kaller «whiteboarding» (Forrester, Sandison & Denny, 2017). Det innebærer å bruke whiteboardtavler som et verktøy i matematikkundervisningen for å fremme høyere ordens tenking og resonnering i tillegg til samarbeidslæring. Elevene skal stå foran tavlene (som må kunne pusses av) i små grupper og løse matematikkproblemer. …
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Denne artikkelen ser nærmere på et rammeverk skolens ledelse sammen med matematikklærere kan bruke for å velge ut relevante pakker fra realfagsløyper og til å utvikle en framdriftsplan for gjennomføring av pakkene med vekt på læreres profesjonelle utvikling.
Matematiske begrep, ideer og strategier blir uttrykt ved hjelp av ulike representasjoner. Det er fordi de er abstrakte og må derfor representeres på et eller annet vis for at man skal kunne arbeide med dem. Representasjoner kan være tallsymbol, tallinjer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer, tegninger og beskrivelser med naturlig språk. Å forstå og bruke ulike representasjoner er en…
Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
For mange elever kan overgangen fra barnehage til skole være utfordrende. I denne artikkelen blir det beskrevet hva som kan være årsakene til at overgangen er utfordrende. Artikkelen løfter frem kjennetegn på en god overgang, og sier noe om hvordan man kan jobbe for å oppnå en god overgang.
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
For mange barn kan overgangen fra barnehage til skole være utfordrende. I denne artikkelen blir det beskrevet hva som kan være årsakene til at overgangen er utfordrende. Artikkelen løfter frem kjennetegn på en god overgang, og sier noe om hvordan man kan jobbe for å oppnå en god overgang.
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Barn er nysgjerrig og vil gjerne utforske hvordan ting henger sammen for å forstå verden. Det å se sammenhenger er viktig for forståelse og innsikt. Naturfag fokuserer spesielt på sammenhenger i naturen, og matematikk forteller oss hvordan vi kan undersøke sammenhenger.
Denne teksten belyser hvorfor vi sorterer, og tar for seg aspektene klassifisering og ordning innenfor sortering.
Kunnskapsdepartementets modell for kompetanseutvikling innebærer blant annet at hver enkelt kommune og skole må identifisere og initiere til skoleutviklingstiltak basert på individuelle behov. Ledelse og tilrettelegging av læreres profesjonelle utvikling skal derfor i større grad styres av skoleleder.
Denne artikkelen ser nærmere på hvordan skoleleder kan utvikle det profesjonelle…