Camilla Normann Justnes, Anne Hjønnevåg Nakken, Beate Nergård
Matematikk i barnehagen, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
I barnehagen kan personalet finne på, initiere og drive mange ulike aktiviteter med og for barna. Mange aktiviteter kan bidra til opplevelsen av å være en del av fellesskapet og styrke barnas opplevelse av inkludering. At barna selv medvirker til det som skjer i barnehagen, og hvordan personlet legger til rette for likeverdig deltagelse, spiller inn.
GeoGebra, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
GeoGebra gir elevene mulighet til å utforske geometriske sammenhenger på måter som ikke er mulig med papir og blyant. Programmet inneholder mange nyttige verktøy, og i denne artikkelen presenterer jeg ett av de mer ukjente, nemlig Penn. Jeg viser også hvordan Penn kan støtte elevene når de utforsker geometriske sammenhenger i GeoGebra.
Dybdelæring, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Alle elever trenger å bli utfordret kognitivt i matematikkundervisningen, også elever som presterer lavt i matematikk. Oppgaver som stiller store kognitive krav, fremmer og utfordrer blant annet elevenes resonnement- og problemløsningskompetanse, og krever at elevene må bruke relevant forkunnskap og ulike representasjoner, og oppgavetypen fokuserer på å utvikle forståelse for matematiske begreper…
Artikkelen er inspirert av 5 Practices for Orhestresting Productive Mathematics Discussions. I tillegg til de fem praksisene inneholder artikkelen også avsnitt om mål for undervisningen, valg av oppgave som fremmer målet, hvordan oppgaven kan presenteres og vurderinger læreren bør gjøre seg i etterkant av gjennomført undervisning.
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Denne teksten tar utgangspunkt i en oppgave fra kengurukonkurransen. Det er endret på noen forutsetninger i oppgaven slik at det gir muligheter for dybdelæring. Teksten beskriver arbeid med denne oppgaven i ei økt med en 7.klasse.
Oppgaver med skålvekter eller kjøkkenvekter, er likhetstrekket mellom de oppgavene jeg her vil se nærmere på. Jeg ønsker å trekke fram noen problemløsningsstrategier jeg mener er spesielle for denne type oppgaver.