Publikasjoner
Misoppfatninger i matematikk, Representasjoner, Tallforståelse
Denne artikkelen bygger på artikkelen Å utvikle elevers begrepsforståelse (Kerstin Pettersson og Gerd Brandell, 2017). Der finner man eksempel på terskelbegrepene funksjon og derivert. Denne artikkelen inneholder et par andre eksempler på terskelbegrep, brøk og sannsynlighet. Den har eksempler på hva som kan gå galt i overgangsfasen og gir noen tips til hva man kan gjøre for å hjelpe elevene over…
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling, Representasjoner
Studier av overgangssituasjoner viser at alle overganger byr på muligheter som ansatte i barnehager og skoler kan gripe fatt i. I overgangen oppstår ofte et brudd i kontinuitet. Dersom ansatte i barnehagen og lærere i skolen sammen kan skape kontinuitet for barn og unge, vil det være med på å trygge overgangssituasjonene.
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
GeoGebra, Representasjoner
Observasjon er viktig i matematikkfaget, i andre fag og i dagliglivet. Erfaringer fra klasserommet har vist at elever strever med å observere i matematikk. De er usikre på hva som er relevant i en gitt situasjon og hva de skal se etter.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på observasjon og hvordan elever kan bli bedre til å observere.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på observasjon og hvordan elever kan bli bedre til å observere.
Tilpassa opplæring, Matematikkvansker, Representasjoner
Skolene er pålagt å gi elevene på 1. - 4. trinn intensiv opplæring når de står i fare for å bli hengende etter. Men hvordan planlegge innhold i intensiv opplæring? Forskning og erfaringer fra praksisfeltet viser at "fasemodellen" er et godt verktøy for å planlegge innhold i den intensive opplæringen.
Dybdelæring, Regnestrategier, Representasjoner, Tallforståelse
I denne artikkelen vil vi diskutere likhetstegnet - både elevers forståelse av tegnet og anbefalinger for undervisning.
Dybdelæring, Representasjoner
Som en del av grunnlaget for datainnsamling til mitt doktorgradsprosjekt om motivasjon for matematikk, har jeg utviklet et fullstendig undervisningsopplegg i matematikk for grunnkurs i videregående skole. Vi har brukt opplegget fra 4.trinn i grunnskolen til videregående skole. Denne artikkelen beskriver hvordan opplegget kan gjennomføres i videregående skole.
Dybdelæring
Et mål for matematikkundervisningen er at elevene skal få en god begrepsforståelse. Det innebærer at elevene ikke bare kjenner til ordene, men også vet hvorfor de kan bruke et gitt begrep i en bestemt situasjon. Artikkelen gir eksempler på hva læreren bør ta stilling til i arbeid med matematiske begreper.
Dybdelæring
Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Dybdelæring
Når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole etter sommerferien, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon, og når påsken nærmer seg, stresser lærere for å bli ferdig med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon og øving. Repetisjon og øving kan med andre ord legge beslag på store deler av skoleåret. Likevel er resultatene som oftest ikke så gode som vi ønsker.…
Dybdelæring, Programmering og algoritmisk tenking
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…