Dybdelæring, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Alle elever trenger å bli utfordret kognitivt i matematikkundervisningen, også elever som presterer lavt i matematikk. Oppgaver som stiller store kognitive krav, fremmer og utfordrer blant annet elevenes resonnement- og problemløsningskompetanse, og krever at elevene må bruke relevant forkunnskap og ulike representasjoner, og oppgavetypen fokuserer på å utvikle forståelse for matematiske begreper…
Når du som lærer velger oppgaver og problemstillinger som du ønsker at elevene skal arbeide med, på hvilket grunnlag tar du valget ditt? Hva ser du etter? Har du tenkt gjennom hva det kan være lurt å legge merke til?
Jeg vil vise eksempler på hva det er med enkelte oppgaver som gjør at de for meg peker seg ut som interessante.
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Det finnes likehetstrekk mellom noen av oppgavene i Kengurukonkurransen. I enkelte oppgaver brukes terninger på en eller annen måte, andre har tallkort eller pusselbrikker som etfelles element. Oppgaver med skålvekter eller kjøkkenvekter, er likhetstrekket mellom de oppgavene jeg her vil se nærmere på.
Oppgaver med skålvekter eller kjøkkenvekter, er likhetstrekket mellom de oppgavene jeg her vil se nærmere på. Jeg ønsker å trekke fram noen problemløsningsstrategier jeg mener er spesielle for denne type oppgaver.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing, Representasjoner, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
I denne artikkelen presenteres en problemløsingsoppgave som brukes til å gi elevene muligheter for resonnement og problemløsing, til å bruke og utvikle matematiske representasjoner, bli oppmuntret til meningsfulle matematiske samtaler, oppleve at det å streve lenge med en oppgave og gjøre feil underveis kan bidra til ny innsikt og læring, og at samarbeid med andre elever gir stor gevinst, både…
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Ekte problemer krever den ekstra logiske prosessen med kreativitet, innsikt, overblikk og AHA! Artikkelen belyser flere typer spørsmål: Hva er problemløsing? Hvordan skiller problemløsing seg fra arbeid med «vanlige matematikkoppgaver»? Hva kjennetegner en god problemløser?
Matematikk i barnehagen, Problemløsing, Regnestrategier
I en problemløsingssituasjon er vi i ukjent terreng, der det ikke er åpenbart for oss hvordan vi kan løse et problem. Dette gjelder også barn. Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer i ukjent terreng basert på et ønske om å oppnå noe.
Det er av stor betydning for senere effektivitet og fleksibilitet i møte med problemer at barn tidlig får…
Misoppfatninger i matematikk, Matematiske tema, Tallforståelse
Denne teksten fokuserer på misoppfatninger innen området Tallregning. Vi vil vise eksempler på diagnostiske oppgaver, gi korte analyser av oppgavene, og eksempel på elevsvar som kan tyde på at elever er i misoppfatninger. Artikkelen bygger videre på artikkelen "Misoppfatninger knyttet til tall".
Oppgavene er utviklet og prøvd ut av Matematikksenteret. Oppgavene tester om…