Denne artikkelen ser nærmere på et rammeverk skolens ledelse sammen med matematikklærere kan bruke for å velge ut relevante pakker fra realfagsløyper og til å utvikle en framdriftsplan for gjennomføring av pakkene med vekt på læreres profesjonelle utvikling.
Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe. De lærer kanskje å krabbe for å nå fram til noe de har lyst på? Barn løser problemer helt naturlig med problemløsingsstrategier som å herme etter andre, prøve ut ting, gjøre mange feil og justerer strategiene sine deretter.
Kunnskapsdepartementets modell for kompetanseutvikling innebærer blant annet at hver enkelt kommune og skole må identifisere og initiere til skoleutviklingstiltak basert på individuelle behov. Ledelse og tilrettelegging av læreres profesjonelle utvikling skal derfor i større grad styres av skoleleder. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan skoleleder kan utvikle det profesjonelle…
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Kompetanseutvikling i matematikk, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Matematiske samtaler og diskusjoner har stor betydning for elevenes utvikling av dybdelæring og forståelse i matematikk. Å legge til rette for produktive matematiske diskusjoner samtidig som en leder elevene mot målet for timen er kjernen i god matematikkundervisning, og det er kanskje det mest utfordrende aspektet ved lærerens undervisning.
Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Tilpassa opplæring, Dybdelæring, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Målet med denne artikkelen er å sette fokus på forskning om god læring og undervisning i matematikk ved å gi en sammenfattet og lett tilgjengelig - men samtidig faglig robust - oversikt over sentrale ideer innen dette forskningsfeltet.
Vi vil referere til både norsk og internasjonal litteratur, men vil hele tiden å beholde den norske konteksten som bakgrunn for det som blir presentert.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Regnestrategier, Tallforståelse
Telle i kor er en aktivitet hvor klassen teller sammen ved å legge til eller trekke fra et bestemt tall, mens læreren skriver det elevene teller i en bestemt konfigurasjon av rader og kolonner på tavlen. Læreren stopper tellingen ved strategiske punkter, slik at elevene blir utfordret på å beskrive og begrunne mønster som kommer fram i tellingen og bruke mønstrene når de fortsetter å telle.
Små barn utvikler strategier for å løse matematiske problemer naturlig i sin hverdag. Barna kan konstruere løsninger til en mengde problemer uten formell undervisning i tallfakta, algoritmer eller prosedyrer. Når barna begynner på skolen, har de en uformell eller intuitiv kunnskap om matematikk som danner grunnlaget for deres videre utvikling av forståelse i matematikk.
Kunnskap om hvordan elever utvikler sine strategier, gir deg som lærer et redskap for å vurdere hvor elevene er i sin utvikling og hvordan eleven kan utvikle sine strategier videre.
Denne artikkelen er en omarbeiding av artikkelen «Barns strategier i arbeid med tall» (Svingen, 2016) og hovedfokuset her vil være på hvordan elever utvikler tallfaktakunnskap. Målet er at elever…
Tilpassa opplæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikkvansker, Representasjoner
Alle elever har behov for og kan utvikle en dypere matematisk forståelse, men noen trenger litt bedre tid og mer målrettet innsats for å trenge inn i matematikken. De trenger å bli utfordret og engasjert slik at matematikk skaper mening og blir relevant. Intensiv opplæring kan gi elevene denne muligheten og være avgjørende for at de kan glede seg over egne oppdagelser og styrke den indre…