Publikasjoner
Tilpassa opplæring, Matematikkvansker, Representasjoner
Skolene er pålagt å gi elevene på 1. - 4. trinn intensiv opplæring når de står i fare for å bli hengende etter. Men hvordan planlegge innhold i intensiv opplæring? Forskning og erfaringer fra praksisfeltet viser at "fasemodellen" er et godt verktøy for å planlegge innhold i den intensive opplæringen.
Organisasjonsutvikling
Ever since Ball and Cohen (1999) called for a practice-based theory of teacher education the focus on practice-based pedagogy in research on mathematics teacher education has increased (e.g., Charalambous & Delaney, 2020). The need for a focus on practice-based teacher education is argued by McDonald et al. (2013), who described it as “a major shift—a turn away from a predominant focus on…
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Kjerneelementene skal være bærende elementer i matematikkundervisningen, og fremhever viktige aspekter i undervisningen. Ett av kjerneelementene er resonnering og argumentasjon, som er en tilnærming mot det å utvikle matematiske bevis.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
GeoGebra, Representasjoner
Observasjon er viktig i matematikkfaget, i andre fag og i dagliglivet. Erfaringer fra klasserommet har vist at elever strever med å observere i matematikk. De er usikre på hva som er relevant i en gitt situasjon og hva de skal se etter.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på observasjon og hvordan elever kan bli bedre til å observere.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på observasjon og hvordan elever kan bli bedre til å observere.
Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Artikkelen er inspirert av 5 Practices for Orhestresting Productive Mathematics Discussions. I tillegg til de fem praksisene inneholder artikkelen også avsnitt om mål for undervisningen, valg av oppgave som fremmer målet, hvordan oppgaven kan presenteres og vurderinger læreren bør gjøre seg i etterkant av gjennomført undervisning.
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Argumentasjon, Dybdelæring, Representasjoner, Tallforståelse
Mønster brukes i mange sammenhenger og på flere fagområder. I LK20, læreplan for matematikk, knyttes mønster til kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Utforsking defineres som å lete etter mønster, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse.
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling, Representasjoner
Studier av overgangssituasjoner viser at alle overganger byr på muligheter som ansatte i barnehager og skoler kan gripe fatt i. I overgangen oppstår ofte et brudd i kontinuitet. Dersom ansatte i barnehagen og lærere i skolen sammen kan skape kontinuitet for barn og unge, vil det være med på å trygge overgangssituasjonene.
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
Dybdelæring, Regnestrategier, Tallforståelse
Denne teksten tar utgangspunkt i en oppgave fra kengurukonkurransen. Det er endret på noen forutsetninger i oppgaven slik at det gir muligheter for dybdelæring. Teksten beskriver arbeid med denne oppgaven i ei økt med en 7.klasse.
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling
The article focuses on Teacher Time Outs (TTOs) in rehearsals and co-enactments as part of a practice-based approach to professional development, aiming to support teachers’ learning of ambitious mathematics teaching.