Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Matematikksenteret har skrevet to artikler om problemløsing. Artikkelen "Å undervise matematisk problemløsing" av Svein H. Torkildsen er laget til MAM-programmet med eksempler knyttet til mellom- og ungdomstrinnet.
Denne artikkelen inneholder imidlertid noen flere problemløsingsstrategier og eksemplene er knyttet til både ungdomstrinn og videregående skole.
Matematikk i barnehagen, Programmering og algoritmisk tenking
Barn vokser opp i teknologirike omgivelser. De har digitale verktøy som digitalkamera, datamaskin, mobiltelefon, skanner, nettbrett og lignende nært i sin hverdag. I rammeplanens kapittel om digital praksis blir det løftet frem at digitale verktøy er en naturlig del av et rikt og allsidig læringsmiljø i barnehagen. Det er mange måter å jobbe med digitale verktøy på.
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Barn er nysgjerrig og vil gjerne utforske hvordan ting henger sammen for å forstå verden. Det å se sammenhenger er viktig for forståelse og innsikt. Naturfag fokuserer spesielt på sammenhenger i naturen, og matematikk forteller oss hvordan vi kan undersøke sammenhenger.
Denne teksten belyser hvorfor vi sorterer, og tar for seg aspektene klassifisering og ordning innenfor sortering.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Realfaglig innhold innebærer at de voksne har blikk for barns utforskning innen naturfag og matematikk, og at de ser mulighetene for å inspirere til videre aktivitet og samtale. Her får du ideer og inspirasjon for å bruke nærmiljøet i arbeid med realfag.
Når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole etter sommerferien, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon, og når påsken nærmer seg, stresser lærere for å bli ferdig med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon og øving. Repetisjon og øving kan med andre ord legge beslag på store deler av skoleåret. Likevel er resultatene som oftest ikke så gode som vi ønsker.…
Kunnskapsdepartementets modell for kompetanseutvikling innebærer blant annet at hver enkelt kommune og skole må identifisere og initiere til skoleutviklingstiltak basert på individuelle behov. Ledelse og tilrettelegging av læreres profesjonelle utvikling skal derfor i større grad styres av skoleleder.
Denne artikkelen ser nærmere på hvordan skoleleder kan utvikle det profesjonelle…
Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe. De lærer kanskje å krabbe for å nå fram til noe de har lyst på? Barn løser problemer helt naturlig med problemløsingsstrategier som å herme etter andre, prøve ut ting, gjøre mange feil og justerer strategiene sine deretter.
Barn som utforsker rommet, gjenkjenner og beskriver det og gjør det til sitt, utvikler geometrisk innsikt og sin romforståelse. Romforståelse er en kompleks kompetanse som består av mange delferdigheter. Romforståelse handler om å oppfatte rommets ulike egenskaper, om å være i stand til å orientere seg i rommet og om å mentalt forestille seg endringer i det.
Allerede i barnehagen lærer barn om firkanter. De lærer uttrykk som kvadrat og rektangel og etter hvert også trapes, rombe og parallellogram. I barneskolen lærer elevene å beregne omkrets og areal til noen av disse firkantene. Dette læringsmålet blir senere gjentatt både på ungdomsskolen og på Vg1. Til tross for dette viser det seg at mange elever har mangelfull kunnskap om firkanter. …
Flervalgsoppgaver kan på lik linje med mange andre oppgaver gi muligheter for et læringsarbeid der vi søker å skape god forståelse av matematiske begreper, ideer, sammenhenger eller forhold.
I artikkelen viser vi to eksempler på flervalgsoppgaver og hvordan vi kan tenke oss å bruke dem i undervisningen. Vi ønsker å vise hvordan arbeid med flervalgsoppgaver kan hjelpe elevene til å…