Allereie for barna i barnehagen er det tydeleg at tal både er spennande og nyttig. Barn er nysgjerrige på tal. Dei utforskar og erfarer forskjellige måtar tal kan bli brukt på, i leiken og i kvardagen. Både i barns leik, kvardag og i tilrettelagde aktivitetar har vi rike moglegheiter til å støtte barna i å få eit mangfaldig, meiningsfullt og fleksibelt talomgrep.
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
Matematikk i barnehagen, Problemløsing, Regnestrategier
I en problemløsingssituasjon er vi i ukjent terreng, der det ikke er åpenbart for oss hvordan vi kan løse et problem. Dette gjelder også barn. Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer i ukjent terreng basert på et ønske om å oppnå noe.
Det er av stor betydning for senere effektivitet og fleksibilitet i møte med problemer at barn tidlig får…
For mange barn kan overgangen fra barnehage til skole være utfordrende. I denne artikkelen blir det beskrevet hva som kan være årsakene til at overgangen er utfordrende. Artikkelen løfter frem kjennetegn på en god overgang, og sier noe om hvordan man kan jobbe for å oppnå en god overgang.
Husker du da du begynte å telle? Eller da du lærte forskjellen på rund og rett? Eller da du forsto at en gjenstand ikke forsvinner selv om den blir skjult under ei avis? Nei, det gjør du sikkert ikke. Og det gjør ikke vi heller. Matematisk forståelse starter veldig tidlig i livet, og matematikk er så grunnleggende i våre liv at vi sjelden tenker over all den matematikken vi faktisk kan og bruker.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger skal stimuleres i barnehagen. Da må barna delta i samtaler hvor de får tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere fritt og lage egne forklaringer – mens personalet lytter, spør og kommenterer.
Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Nesten uansett hvor vi er og hva vi gjør i hverdagen vår møter vi mange matematiske tegninger og symboler. Dette kan være tall, tallinje, tallfigurer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer og beskrivelser med naturlig språk. Disse forskjellige uttrykksformene i matematikk er representasjoner.
Det er viktig å påpeke at matematikk i barnehagen ikke handler om å gjøre barnet klar for matematikklæring på skolen. Matematikk i barnehagen har en stor verdi i seg selv.
Barnet som deler ut like mange kort til alle spillerne av UNO®, barnet som kommenterer at han og kompisen har lik bleie på seg, barnet som synes at barnehagen ser annerledes ut fra toppen av klatrestativet, barna…
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Realfaglig innhold innebærer at de voksne har blikk for barns utforskning innen naturfag og matematikk, og at de ser mulighetene for å inspirere til videre aktivitet og samtale. Her får du ideer og inspirasjon for å bruke nærmiljøet i arbeid med realfag.