Et mål for matematikkundervisningen er at elevene skal få en god begrepsforståelse. Det innebærer at elevene ikke bare kjenner til ordene, men også vet hvorfor de kan bruke et gitt begrep i en bestemt situasjon. Artikkelen gir eksempler på hva læreren bør ta stilling til i arbeid med matematiske begreper.
Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
For mange elever kan overgangen fra barnehage til skole være utfordrende. I denne artikkelen blir det beskrevet hva som kan være årsakene til at overgangen er utfordrende. Artikkelen løfter frem kjennetegn på en god overgang, og sier noe om hvordan man kan jobbe for å oppnå en god overgang.
Tegn og symboler har stor betydning når man skal arbeide med og forstå matematikk. En representasjon er ikke identisk med det matematiske objektet.
Denne teksten har fokus på arbeid med ulike representasjoner, slik at elevene ser det matematiske objektet på ulike måter, og dermed utvikler god forståelse av hva det matematiske objektet er.
Rom inneber vårt behov for å kjenne til, beskrive og forstå samanhengar i omgjevnadane våre. I alle kulturar og til alle tider har menneske hatt behov for å utforske sine omgjevnadar, for eksempel for å finne mat, for å finne vegen over større avstandar eller for å konstruere ulike verktøy.
Denne teksten beskriv nokre aspekt ved romforståing. Det å kunne tenke romleg er viktig…
Allereie for barna i barnehagen er det tydeleg at tal både er spennande og nyttig. Barn er nysgjerrige på tal. Dei utforskar og erfarer forskjellige måtar tal kan bli brukt på, i leiken og i kvardagen. Både i barns leik, kvardag og i tilrettelagde aktivitetar har vi rike moglegheiter til å støtte barna i å få eit mangfaldig, meiningsfullt og fleksibelt talomgrep.
Denne artikkelen ser nærmere på teknologiens rolle i realfagene. Først ser vi nærmere på begrepet teknologi og forholdet mellom matematikk, naturfag og teknologi. Dette handler kort sagt om en gjensidig avhengighet, der matematikk og naturfag er viktige for teknologien mens teknologi er viktig i de to fagområdene. Artikkelen ser også på teknologisk kompetanse og teknologiens rolle i utdanning.
Denne artikkelen undersøker endringer i tilnærmingen til matematikkfaget i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene fra 2010 til 2017.
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
Ekte problemer krever den ekstra logiske prosessen med kreativitet, innsikt, overblikk og AHA! Artikkelen belyser flere typer spørsmål: Hva er problemløsing? Hvordan skiller problemløsing seg fra arbeid med «vanlige matematikkoppgaver»? Hva kjennetegner en god problemløser?