Nasjonale prøver: Hva mestrer elevene på 5. trinn?

Nyhet
/
13.10.2020
test2
Hvor mange prosent av elevene på 5. trinn tror du løste denne oppgaven riktig?

Omtrent 60 000 elever på 5. trinn har gjennomført årets nasjonale prøve i regning. Vi har tatt for oss resultatene for å finne hvilke oppgaver som de fleste elevene mestrer, hvilke som er utfordrende – og hva dette kan si om elevenes ferdigheter i den grunnleggende ferdigheten å kunne regne.

Oppgaver med lav vanskegrad

NP5%202020%20Oppg%201.png
Av elevene på 5. trinn har 88 prosent gitt riktig svar på denne oppgaven. Oppgaven kommer tidlig i prøven, noe som også gjør at mange elever svarer (høy svarprosent). Den kan løses både som multiplikasjon 5 ∙ 3 eller gjentatt addisjon 3 + 3 + 3 + 3 + 3. Antageligvis er dette en kontekst mange elever vil kjenne seg igjen i. Oppgaven har relativt lite tekst, og selv om tallene står skrevet med bokstaver, viser løsningsprosenten at mange tolker tallordene og velger en riktig regneoperasjon.

NP5%202020%20Oppg%2013.png
Dette er en oppgave med relativt mange opplysninger og mye tekst, men regneutfordringen er nokså grei, noe også den høye løsningsprosenten tyder på: 84 prosent av elevene på 5. trinn har riktig svar på denne oppgaven. Tabellen slik den er satt opp, ser heller ikke ut til å by på store utfordringer.

Oppgaver med middels vanskegrad

Noe overraskende er det kanskje at de to oppgavene nedenfor har nokså lik løsningsprosent. Drøyt halvparten av elevene svarer riktig på oppgavene.

NP5%202020%20Oppg%2012.png

Dette er en oppgave med relativt mye tekst der utfordringen er å forstå sammenhengen mellom tabell og diagram. Både tabellen og diagrammet er ganske komplisert, så det kan være krevende å finne ut hvilke navn som tilhører de ulike søylene. Tallene er valgt slik at de skal være nokså enkle å legge sammen, men også slik at to av søylene er like høye, der ytterligere vurderinger må gjøres for å finne ut hvilke navn de representerer. Løsningsprosenten kan tyde på at kompetansen med å lese og tolke tabeller og diagram er et område mange norske femteklassinger behersker.

NP5%202020%20Oppg%2020.png

Det er kanskje mer overraskende at oppgave 20 bare har en litt høyere løsningsprosent enn oppgaven med både et diagram og en tabell. Selv med relativt lite tekst og ganske «snille» tall, er det kun 53 prosent av elevene som har løst denne oppgaven riktig. Det er to tresifrede tall der en ikke trenger veksling dersom en setter opp tallene i en subtraksjon under hverandre. Tallene er også slik at de kan egne seg til en ren hoderegning. Her er det nok noen elever som ikke forstår hva oppgaven spør etter, og adderer de to tallene i stedet for å subtrahere.

Oppgave med høy vanskegrad

Den vanskeligste oppgaven i årets prøve tester forståelse av kart og koordinatsystem i en kontekst som kanskje er litt uvant for mange. Koordinatsystemet med breddegrader og lengdegrader ser ut til å være utfordrende å forholde seg til.
NP5%202020%20Oppg%2042.png
Det er kun 11 prosent av elevene på 5. trinn som løser denne oppgaven  riktig. Her må eleven forholde seg både til grader og himmelretning. Selv om koordinatene og plasseringen til Vikersund er oppgitt som en støtte, er det vanskelig å plassere stiften til Luhove riktig. Det at oppgaven er blant de siste i årets prøve, bidrar nok også til å gjøre løsningsprosenten nokså lav. Du finner mer om denne oppgaven i Lærerveiledning til nasjonale prøver i regning.

Ikke tilfeldige resultater

Oppgavene til de nasjonale prøvene er prøvd ut i tre omganger på representative utvalg elever. Etter hver utprøving er hver oppgave nøye analysert. Oppgaver som blir med videre etter en utprøving må tilfredsstille en rekke kriterier. Ett av kriteriene er at elever som løser en oppgave riktig, i gjennomsnitt viser betydelig bedre ferdighet enn elever som ikke løser oppgaven riktig. Dette er uavhengig av vanskegraden til oppgaven. Les mer om Matematikksenterets arbeid med nasjonale prøver. 

Hvordan følge opp resultater fra nasjonale prøver?

Oppgavene ovenfor kan gi en pekepinn på hva elever i Norge på 5. trinn mestrer, og hva som er utfordrende. Selv om det kan være store lokale forskjeller i resultater på skole- og klassenivå, kan det være interessant å jobbe med oppgavene ovenfor i klasserommet. Det at oppgavene kan løses med ulike strategier kan være en interessant kilde til lærerike diskusjoner i klasserommet, der de ulike strategiene kan hjelpe elevene mot en bedre forståelse. 
Her kan du lese mer om hvordan du kan følge opp resultater fra nasjonale prøver, både i kollegiet og i klasserommet.

Hva mestrer 8. og 9. trinn? 

Her er den vanskeligste oppgaven fra nasjonale prøver for 8. og 9. trinn. Les mer om våre analyser og resultater for disse elevene. 
NP8%202020%20Oppg%2036.png