Rapport viser utfordringer i standpunktvurderingen

Nyhet
/
02.03.2026
Faksimile
Standpunktvurdering utgjør en stor del av sluttvurderingsordningen i Norge. Har vurderingsarbeidet endret seg etter innføring av ny læreplan? Har vurderingstekstene i læreplanen bidratt til økt kvalitet i vurderingsarbeidet? Kan elevene være sikre på å bli vurdert på like vilkår?

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har forskere ved NTNU sett nærmere på hvordan nye læreplaner påvirker standpunktvurdering i åtte ulike fag i ungdomsskolen og videregående skole. Resultatene er presentert i rapporten Standpunktvurdering – praksis og prosesser i LK20. Matematikksenteret har hatt ansvar for matematikkfaget i rapporten.

Forskerne påpeker behov for sterkere profesjonsfellesskap, tydeligere strukturer og mer praksisnær støtte i arbeidet med standpunktvurdering.

Hovedfunn

  • Standpunktvurdering praktiseres ulikt
  • Vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler.
  • Forskjeller i vurderingspraksis kan henge sammen med lokale samarbeidsstrukturer i fag.
  • Lærere opplever at karaktergrenser har endret seg over tid.
  • Kvalitet i standpunktvurderingen krever system og profesjonsfellesskap.

Les rapporten (udir.no)

Vurderingspraksis i matematikkfaget

Rapporten viser at standpunktvurdering i matematikk preges av et gap mellom læreplanens intensjoner og vurderingspraksis – i likhet med de andre fagene.

Olav Dalsegg Tokle
Olav Dalsegg Tokle

- Lærerne forteller om en praksis der store individuelle skriftlige prøver utgjør en stor del av grunnlaget for standpunktvurderingen. Dette er ikke i tråd med læreplanen, som sier at elevene skal få mulighet til å vise kompetansen sin på varierte måter og i ulike sammenhenger, sier Olav Dalsegg Tokle fra Matematikksenteret. Han har hatt ansvar for matematikkfaget i rapporten, sammen med Bodil Svendsen fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Hovedfunn for matematikkfaget

Svak operasjonalisering av læreplanens vurderingsgrunnlag

Lærerne oppgir at de er kjent med vurderingstekstene og kjennetegn på måloppnåelse i læreplanen, men at de bruker dem i liten grad. I stedet baserer de vurderingene på egenutviklede kriterier og etablert praksis.

Dette kan føre til:

  • liten felles forståelse av hva matematisk kompetanse er, i følge LK20.
  • ulik tolkning av kompetansemål.
  • risiko for ulik vurderingspraksis, både mellom skoler og innad på samme skole.

Vurderingskultur sterkt preget av tradisjonelle prøver og poengbasert karaktersetting

Standpunktvurderingen er i stor grad påvirket av individuelle skriftlige prøver med poeng som regnes om til karakter.

Dette kan føre til:

  • at standpunkt knyttes tett til prestasjon på enkeltprøver, særlig heldagsprøver.
  • at bredden i kompetansebegrepet får mindre gjennomslag.
  • at elevene ikke får mulighet til å vise kompetanse på varierte måter og i ulike sammenhenger
  • spenning mellom læreplanens intensjoner og faktisk vurderingspraksis.

Samarbeider om prøver – men ikke i om karaktersetting

Lærerne samarbeider om grunnlaget for vurdering, men setter standpunktkarakter i hovedsak hver for seg.

Dette kan føre til:

  • variasjon mellom lærere og skoler.
  • svakere felles vurderingskultur.
  • større ansvar på den enkelte lærer og vurdering etter skjønn.
  • Rapporten er skrevet av forskere fra Institutt for lærerutdanning, Skrivesenteret og Matematikksenteret ved NTNU. Arbeidet ble ledet av professor Lise Vikan Sandvik.
  • Standpunktvurdering i fagene norsk, matematikk, naturfag, musikk, mat og helse, samfunnsfag, kroppsøving og helse og oppvekst (HO) er vurdert.
  • Rapporten bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, spørreundersøkelser til lærere og dokumentanalyser.