Rapport viser utfordringer i standpunktvurderingen
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har forskere ved NTNU sett nærmere på hvordan nye læreplaner påvirker standpunktvurdering i åtte ulike fag i ungdomsskolen og videregående skole. Resultatene er presentert i rapporten Standpunktvurdering – praksis og prosesser i LK20. Matematikksenteret har hatt ansvar for matematikkfaget i rapporten.
Forskerne påpeker behov for sterkere profesjonsfellesskap, tydeligere strukturer og mer praksisnær støtte i arbeidet med standpunktvurdering.
Hovedfunn
- Standpunktvurdering praktiseres ulikt
- Vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler.
- Forskjeller i vurderingspraksis kan henge sammen med lokale samarbeidsstrukturer i fag.
- Lærere opplever at karaktergrenser har endret seg over tid.
- Kvalitet i standpunktvurderingen krever system og profesjonsfellesskap.
Vurderingspraksis i matematikkfaget
Rapporten viser at standpunktvurdering i matematikk preges av et gap mellom læreplanens intensjoner og vurderingspraksis – i likhet med de andre fagene.
- Lærerne forteller om en praksis der store individuelle skriftlige prøver utgjør en stor del av grunnlaget for standpunktvurderingen. Dette er ikke i tråd med læreplanen, som sier at elevene skal få mulighet til å vise kompetansen sin på varierte måter og i ulike sammenhenger, sier Olav Dalsegg Tokle fra Matematikksenteret. Han har hatt ansvar for matematikkfaget i rapporten, sammen med Bodil Svendsen fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Hovedfunn for matematikkfaget
Svak operasjonalisering av læreplanens vurderingsgrunnlag
Lærerne oppgir at de er kjent med vurderingstekstene og kjennetegn på måloppnåelse i læreplanen, men at de bruker dem i liten grad. I stedet baserer de vurderingene på egenutviklede kriterier og etablert praksis.
Dette kan føre til:
- liten felles forståelse av hva matematisk kompetanse er, i følge LK20.
- ulik tolkning av kompetansemål.
- risiko for ulik vurderingspraksis, både mellom skoler og innad på samme skole.
Vurderingskultur sterkt preget av tradisjonelle prøver og poengbasert karaktersetting
Standpunktvurderingen er i stor grad påvirket av individuelle skriftlige prøver med poeng som regnes om til karakter.
Dette kan føre til:
- at standpunkt knyttes tett til prestasjon på enkeltprøver, særlig heldagsprøver.
- at bredden i kompetansebegrepet får mindre gjennomslag.
- at elevene ikke får mulighet til å vise kompetanse på varierte måter og i ulike sammenhenger
- spenning mellom læreplanens intensjoner og faktisk vurderingspraksis.
Samarbeider om prøver – men ikke i om karaktersetting
Lærerne samarbeider om grunnlaget for vurdering, men setter standpunktkarakter i hovedsak hver for seg.
Dette kan føre til:
- variasjon mellom lærere og skoler.
- svakere felles vurderingskultur.
- større ansvar på den enkelte lærer og vurdering etter skjønn.
- Rapporten er skrevet av forskere fra Institutt for lærerutdanning, Skrivesenteret og Matematikksenteret ved NTNU. Arbeidet ble ledet av professor Lise Vikan Sandvik.
- Standpunktvurdering i fagene norsk, matematikk, naturfag, musikk, mat og helse, samfunnsfag, kroppsøving og helse og oppvekst (HO) er vurdert.
- Rapporten bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, spørreundersøkelser til lærere og dokumentanalyser.