Matematiske muligheter i ny skolehverdag
Når undervisningen flytter seg fra klasserommet og over på digitale flater, gir undersøkende arbeidsmetoder muligheter til å ivareta didaktisk kvalitet i matematikkundervisningen. Gjennom samarbeid mellom elever, samtaler og godt egnede spørsmål kan du få god innsikt i elevenes matematiske tenking.
Flere tiår med forskning viser at undersøkende arbeidsmetoder i matematikk kan bidra til bedre læring for alle elever: De utvikler sin forståelse og sitt engasjement, og de får erfaring med å beregne, anvende og resonnere matematisk.
Mattelist: Oppgaver tilpasset hjemmeskolen
Oppgavene på nettsiden mattelist.no er utviklet etter forskningsbaserte prinsipper om god læring og undervisning og samsvarer med innhold i læreplanen. Oppgavene, som også er testet i praksis, er designet slik at alle elever kan jobbe med samme oppgave, men likevel få utfordringer på sitt nivå.
I den nye skolehverdagen kan oppgavene på Mattelist danne et godt grunnlag for å arbeide med utforskende oppgaver og aktiviteter. Her er det mange oppgaver å ta av, men se for eksempel på disse (se gjerne på lærerveiledningene i hver oppgave!):
|
|
|
|
| Barnetrinn: I Dyreskolen kan det finnes mange løsninger! | Barnetrinn/ungdomstrinn: Først til... er et spill for to personer | VGS: Anne Maris fantastiske maskin handler om utforsking. |
Så lenge det er hjemmeskole vil vi hver søndag og onsdag publisere mattelist-oppgaver på vår Facebook-side. Dette vil være oppgaver som kan egne seg godt i den nye skolehverdagen. Send oss gjerne beskrivelser av fremgangsmåter og løsningsforslag som vi kan publisere på mattelist.no.
Mattelist-oppgavene gir gode muligheter for å:
Få til samarbeid og matematiske samtaler
Samarbeid og gode matematiske samtaler er viktig for å utvikle forståelse. Selv om elevene i disse tider kanskje sitter for seg selv når de jobber med en oppgave, kan de likevel oppfordres til å dele og diskutere fremgansmåter og løsninger med hverandre. Dette kan innebære å:
- forklare hvordan man har tenkt
- uttrykke seg skriftlig på en måte som andre kan forstå
- lytte til hverandre
- tolke og vurdere ulike fremgangsmåter og løsninger
- vurdere ulike fremgangsmåter og løsninger
- stille hverandre spørsmål:
- Hvordan begynte du?
- Kan du forklare hvordan du tenkte?
- Hva var vanskelig? Hva tenkte du da?
- Gjorde du noen feil underveis? Hva tenkte du da?
- Hva gjorde at du klarte å løse oppgaven?
Slike samtaler kan løfte fram refleksjoner rundt egen læring og arbeid med matematikk. Samtidig blir feil ansett som en naturlig del av læringsprosessen.
Stille de gode spørsmålene
Dersom det er mulig, er det fint om klassen/større grupper samles etter arbeid med en oppgave til en felles diskusjon/samtale hvor elevene får dele fremgangsmåter og løsninger. I en slik samtale kan du stille spørsmål for å avdekke den matematiske tenkningen bak elevenes arbeid.
Alle spørsmålene som stilles bør gi elevene muligheter til å tenke videre. Her er noen eksempler:
- Hva har dere oppdaget eller sett?
- Hvordan fant dere ut det?
- Hva tenker dere om det?
- Hva var likt/forskjellig?
- Så dere noen mønster? Hvordan hjalp mønsteret dere til å finne svaret?
- Hvordan skrev dere ned det dere fant ut underveis?
- Hva var vanskelig i oppgaven?
- Hva gjorde at dere bestemte dere for å gjøre det på denne måten?
- Hvem har samme svar/mønster/gruppering/løsning som dette?
- Hvem har en annen løsning?
- Har alle fått samme resultat? Hvorfor / hvorfor ikke?
- Har vi funnet alle muligheter? Hvordan vet vi det?
- Har noen tenkt at dette kan gjøres på en annen måte?
- Tror dere vi har funnet den beste løsningen?
Bygger på forskningsbaserte prinsipper
Mange av oppgavene på Mattelist.no er utviklet ved NRICH, University of Cambridge. Her har de i over 20 år designet og prøvd ut forskjellige oppgaver, og funnet ut hvilke oppgaver som engasjerer mest, og hvilke som legger best mulig grunnlag for kreativ tenking og bedre forståelse i matematikk. I Norge er det Matematikksenteret ved NTNU som har rettigheter til materialet. Til nå er over 400 oppgaver oversatt og tilrettelagt til «norske forhold», og flere kommer.
I ny læreplan, LK 20, er det reflektert at elever skal utvikle sin forståelse og sitt sitt engasjement, og de skal få erfaring med å beregne, anvende og resonnere matematisk:
Matematikk er eit sentralt fag for å kunne forstå mønster og samanhengar i samfunnet og naturen gjennom modellering og anvendingar. Matematikk skal bidra til at elevane utviklar eit presist språk for resonnering, kritisk tenking og kommunikasjon gjennom abstraksjon og generalisering. Matematikk skal førebu elevane på eit samfunn og arbeidsliv i utvikling ved å gi dei kompetanse i utforsking og problemløysing.