Denne teksten tar utgangspunkt i en oppgave fra kengurukonkurransen. Det er endret på noen forutsetninger i oppgaven slik at det gir muligheter for dybdelæring. Teksten beskriver arbeid med denne oppgaven i ei økt med en 7.klasse.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Kjerneelementene skal være bærende elementer i matematikkundervisningen, og fremhever viktige aspekter i undervisningen. Ett av kjerneelementene er resonnering og argumentasjon, som er en tilnærming mot det å utvikle matematiske bevis.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Når du som lærer velger oppgaver og problemstillinger som du ønsker at elevene skal arbeide med, på hvilket grunnlag tar du valget ditt? Hva ser du etter? Har du tenkt gjennom hva det kan være lurt å legge merke til?
Jeg vil vise eksempler på hva det er med enkelte oppgaver som gjør at de for meg peker seg ut som interessante.
Som en del av grunnlaget for datainnsamling til mitt doktorgradsprosjekt om motivasjon for matematikk, har jeg utviklet et fullstendig undervisningsopplegg i matematikk for grunnkurs i videregående skole. Vi har brukt opplegget fra 4.trinn i grunnskolen til videregående skole. Denne artikkelen beskriver hvordan opplegget kan gjennomføres i videregående skole.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Kompetanseutvikling i matematikk, Representasjoner, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Ambisiøs Matematikkundervisning bygger på fire prinsipper som må ses i sammenheng med hverandre: Matematikken skal være meningsfull – Alle elever skal ha likeverdig tilgang til å lære matematikk – Undervisningen skal ha tydelige læringsmål – Kunnskap om elevene som lærende.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Kompetanseutvikling i matematikk, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Matematiske samtaler og diskusjoner har stor betydning for elevenes utvikling av dybdelæring og forståelse i matematikk. Å legge til rette for produktive matematiske diskusjoner samtidig som en leder elevene mot målet for timen er kjernen i god matematikkundervisning, og det er kanskje det mest utfordrende aspektet ved lærerens undervisning.
Hva er det spesielle en matematikklærer bør kunne, men som en matematiker ikke trenger å kunne og en lærer i et annet fag ikke trenger å kunne?
Teksten beskriver to ulike rammeverk, undervisningskunnskap i matematikk (UKM) og kunnskapskvartetten (KQ). De har hatt stor betydning både for hvordan vi ser på matematikklærerkompetanse og for forskning og utvikling knyttet til dette…
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling
The article focuses on Teacher Time Outs (TTOs) in rehearsals and co-enactments as part of a practice-based approach to professional development, aiming to support teachers’ learning of ambitious mathematics teaching.