Denne teksten tar utgangspunkt i en oppgave fra kengurukonkurransen. Det er endret på noen forutsetninger i oppgaven slik at det gir muligheter for dybdelæring. Teksten beskriver arbeid med denne oppgaven i ei økt med en 7.klasse.
Fra høsten 2020 er programmering en del av skolefaget matematikk. Det medfører at mange matematikklærere må sette seg inn i et nytt fagfelt. Programmering innebærer å designe og planlegge, skrive, teste, feilsøke og optimalisere kildekoden til et dataprogram.
Denne artikkelen trekker frem noen sentrale begrep knyttet til programmeringsfaget – og ikke alle er ukjente for…
Denne artikkelen ser nærmere på teknologiens rolle i realfagene. Først ser vi nærmere på begrepet teknologi og forholdet mellom matematikk, naturfag og teknologi. Dette handler kort sagt om en gjensidig avhengighet, der matematikk og naturfag er viktige for teknologien mens teknologi er viktig i de to fagområdene. Artikkelen ser også på teknologisk kompetanse og teknologiens rolle i utdanning.
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…
Matematikk i barnehagen, Programmering og algoritmisk tenking
Barn vokser opp i teknologirike omgivelser. De har digitale verktøy som digitalkamera, datamaskin, mobiltelefon, skanner, nettbrett og lignende nært i sin hverdag. I rammeplanens kapittel om digital praksis blir det løftet frem at digitale verktøy er en naturlig del av et rikt og allsidig læringsmiljø i barnehagen. Det er mange måter å jobbe med digitale verktøy på.
Tilpassa opplæring, Dybdelæring, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Målet med denne artikkelen er å sette fokus på forskning om god læring og undervisning i matematikk ved å gi en sammenfattet og lett tilgjengelig - men samtidig faglig robust - oversikt over sentrale ideer innen dette forskningsfeltet.
Vi vil referere til både norsk og internasjonal litteratur, men vil hele tiden å beholde den norske konteksten som bakgrunn for det som blir…
Tilpassa opplæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikkvansker, Representasjoner
Alle elever har behov for og kan utvikle en dypere matematisk forståelse, men noen trenger litt bedre tid og mer målrettet innsats for å trenge inn i matematikken. De trenger å bli utfordret og engasjert slik at matematikk skaper mening og blir relevant. Intensiv opplæring kan gi elevene denne muligheten og være avgjørende for at de kan glede seg over egne oppdagelser og styrke den indre…
Tilpassa opplæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Ut fra min mangeårige erfaringsbakgrunn som matematikklærer i Oslo på skoler med opptil 95 % minoritetselever, har jeg erfart at undervisningen ofte er organisert for elever med norsk som førstespråk. Dette kan være et tegn på at betydningen av språk og kultur ikke blir vektlagt i stor nok grad for minoritetsspråklige elever.
I det følgende ser jeg på to faktorer; språk og kultur,…
Skolene er pålagt å gi elevene på 1. - 4. trinn intensiv opplæring når de står i fare for å bli hengende etter. Men hvordan planlegge innhold i intensiv opplæring? Forskning og erfaringer fra praksisfeltet viser at "fasemodellen" er et godt verktøy for å planlegge innhold i den intensive opplæringen.