Etter sommerferien når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon. Når påsken nærmer seg, stresser lærerne for å bli ferdige med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon.
Denne teksten ser på måter å repetere på som gir elevene langt større utbytte enn en ny gjennomgang som ikke hjelper til forståelsen.
Elevene i en sjetteklasse hadde deltatt i Kengurukonkurransen. I etterkant fikk de tilbake hver sin besvarelse som var rettet og registrert, uten at læreren hadde markert hva som var riktig eller galt på arket. Elevene hadde ingen hjelp fra rettinga til å se hvilke svar som var riktige.
Denne teksten tar for seg noen oppgaver, og hvilken tilnærming noen av elevene hadde til dem.
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Australske universiteter har siden 1970-tallet brukt det de kaller «whiteboarding» (Forrester, Sandison & Denny, 2017). Det innebærer å bruke whiteboardtavler som et verktøy i matematikkundervisningen for å fremme høyere ordens tenking og resonnering i tillegg til samarbeidslæring. Elevene skal stå foran tavlene (som må kunne pusses av) i små grupper og løse matematikkproblemer. …
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Når elever arbeider med LIST ressurser, er lærerens oppgave å veilede dem i utforsking av matematikk. Elever kan utforske den samme oppgaven på ganske ulike vis, med ulike strategier og ved hjelp av ulike representasjoner. Det kan derfor være en utfordring å stille de riktige spørsmålene – på riktig tidspunkt.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Kjerneelementene skal være bærende elementer i matematikkundervisningen, og fremhever viktige aspekter i undervisningen. Ett av kjerneelementene er resonnering og argumentasjon, som er en tilnærming mot det å utvikle matematiske bevis.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Fra høsten 2020 er programmering en del av skolefaget matematikk. Det medfører at mange matematikklærere må sette seg inn i et nytt fagfelt. Programmering innebærer å designe og planlegge, skrive, teste, feilsøke og optimalisere kildekoden til et dataprogram.
Denne artikkelen trekker frem noen sentrale begrep knyttet til programmeringsfaget – og ikke alle er ukjente for…
Denne artikkelen ser nærmere på teknologiens rolle i realfagene. Først ser vi nærmere på begrepet teknologi og forholdet mellom matematikk, naturfag og teknologi. Dette handler kort sagt om en gjensidig avhengighet, der matematikk og naturfag er viktige for teknologien mens teknologi er viktig i de to fagområdene. Artikkelen ser også på teknologisk kompetanse og teknologiens rolle i utdanning.
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…
Matematikk i barnehagen, Programmering og algoritmisk tenking
Barn vokser opp i teknologirike omgivelser. De har digitale verktøy som digitalkamera, datamaskin, mobiltelefon, skanner, nettbrett og lignende nært i sin hverdag. I rammeplanens kapittel om digital praksis blir det løftet frem at digitale verktøy er en naturlig del av et rikt og allsidig læringsmiljø i barnehagen. Det er mange måter å jobbe med digitale verktøy på.