I grunnskolen er brøk et gjennomgående tema. Mange elever opplever at brøk er vanskelig å forstå, og de husker ikke hvordan de skal utføre regneoperasjonene. I større etterutdanningsforløp som matematikksenteret har ansvar for, blir brøk ofte ønsket som tema på kurs og i demonstrasjonsundervisning.
Misoppfatninger i matematikk, Representasjoner, Tallforståelse
Denne artikkelen bygger på artikkelen Å utvikle elevers begrepsforståelse (Kerstin Pettersson og Gerd Brandell, 2017). Der finner man eksempel på terskelbegrepene funksjon og derivert. Denne artikkelen inneholder et par andre eksempler på terskelbegrep, brøk og sannsynlighet. Den har eksempler på hva som kan gå galt i overgangsfasen og gir noen tips til hva man kan gjøre for å hjelpe elevene over…
Denne teksten tar utgangspunkt i en oppgave fra kengurukonkurransen. Det er endret på noen forutsetninger i oppgaven slik at det gir muligheter for dybdelæring. Teksten beskriver arbeid med denne oppgaven i ei økt med en 7.klasse.
Et mål for matematikkundervisningen er at elevene skal få en god begrepsforståelse. Det innebærer at elevene ikke bare kjenner til ordene, men også vet hvorfor de kan bruke et gitt begrep i en bestemt situasjon. Artikkelen gir eksempler på hva læreren bør ta stilling til i arbeid med matematiske begreper.
I matematikk brukes mange ulike uttrykksformer som representasjoner for matematiske begrep, ideer og strategier. Matematiske begrep og ideer er abstrakte, derfor må de representeres på et eller annet vis for at man skal kunne arbeide med dem. Representasjoner kan være tallsymbol, tallinjer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer, tegninger og beskrivelser med naturlig språk. Å forstå…
Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole etter sommerferien, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon, og når påsken nærmer seg, stresser lærere for å bli ferdig med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon og øving. Repetisjon og øving kan med andre ord legge beslag på store deler av skoleåret. Likevel er resultatene som oftest ikke så gode som vi ønsker.…
Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…