Skolene er pålagt å gi elevene på 1. - 4. trinn intensiv opplæring når de står i fare for å bli hengende etter. Men hvordan planlegge innhold i intensiv opplæring? Forskning og erfaringer fra praksisfeltet viser at "fasemodellen" er et godt verktøy for å planlegge innhold i den intensive opplæringen.
Som en del av grunnlaget for datainnsamling til mitt doktorgradsprosjekt om motivasjon for matematikk, har jeg utviklet et fullstendig undervisningsopplegg i matematikk for grunnkurs i videregående skole. Vi har brukt opplegget fra 4.trinn i grunnskolen til videregående skole. Denne artikkelen beskriver hvordan opplegget kan gjennomføres i videregående skole.
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
Etter sommerferien når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon. Når påsken nærmer seg, stresser lærerne for å bli ferdige med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon.
Denne teksten ser på måter å repetere på som gir elevene langt større utbytte enn en ny gjennomgang som ikke hjelper til forståelsen.
Elevene i en sjetteklasse hadde deltatt i Kengurukonkurransen. I etterkant fikk de tilbake hver sin besvarelse som var rettet og registrert, uten at læreren hadde markert hva som var riktig eller galt på arket. Elevene hadde ingen hjelp fra rettinga til å se hvilke svar som var riktige.
Denne teksten tar for seg noen oppgaver, og hvilken tilnærming noen av elevene hadde til dem.