Publikasjoner

Telle i kor er en aktivitet hvor klassen teller sammen ved å legge til eller trekke fra et bestemt tall, mens læreren skriver det elevene teller i en bestemt konfigurasjon av rader og kolonner på tavlen. Læreren stopper tellingen ved strategiske punkter, slik at elevene blir utfordret på å beskrive og begrunne mønster som kommer fram i tellingen og bruke mønstrene når de fortsetter å telle.

Utvikling av tallforståelse framheves i mange studier som svært viktig for elevers matematikklæring, men det er ikke åpenbart hva tallforståelse innebærer.

Dette er del 1 i en serie på fire artikler i Tangenten der ulike aspekter ved tallforståelse på mellomtrinnet knyttet til hver av de fem komponentene av matematisk kompetanse blir presentert og drøftet. Artiklene viser hvordan…

Små barn utvikler strategier for å løse matematiske problemer naturlig i sin hverdag. Barna kan konstruere løsninger til en mengde problemer uten formell undervisning i tallfakta, algoritmer eller prosedyrer. Når barna begynner på skolen, har de en uformell eller intuitiv kunnskap om matematikk som danner grunnlaget for deres videre utvikling av forståelse i matematikk.

Denne…

Etter sommerferien når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon. Når påsken nærmer seg, stresser lærerne for å bli ferdige med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon.
Denne teksten ser på måter å repetere på som gir elevene langt større utbytte enn en ny gjennomgang som ikke hjelper til forståelsen.

Matematiske diskusjoner og kommunikasjon fremheves som avgjørende for elevers forståelse og læring i matematikk.

Denne artikkelen fokuserer på hvordan lærere kan bruke matematiske samtaler til å fremme elevers tenkning og læring i matematikk. Den beskriver redskaper som kan brukes for å implementere diskusjoner i matematikk og for i større grad å involvere elevers tenkning i…

Hva er det spesielle en matematikklærer bør kunne, men som en matematiker ikke trenger å kunne og en lærer i et annet fag ikke trenger å kunne?

Teksten beskriver to ulike rammeverk, undervisningskunnskap i matematikk (UKM) og kunnskapskvartetten (KQ). De har hatt stor betydning både for hvordan vi ser på matematikklærerkompetanse og for forskning og utvikling knyttet til dette…

Målet med denne artikkelen er å sette fokus på forskning om god læring og undervisning i matematikk ved å gi en sammenfattet og lett tilgjengelig - men samtidig faglig robust - oversikt over sentrale ideer innen dette forskningsfeltet.

Vi vil referere til både norsk og internasjonal litteratur, men vil hele tiden å beholde den norske konteksten som bakgrunn for det som blir…

På veldig kort tid har barn i barnehager fått tilgang til applikasjoner og nettbrett de kan bruke til spill, lek og læring. Mange barnehager har begynt å benytte seg av de ulike applikasjonene som fins.

Det er noen styrker ved nettbrett kontra andre tilnærminger når det handler om matematikk i barnehagen, som vi deler tanker om i denne artikkelen.

Ut fra min mangeårige erfaringsbakgrunn som matematikklærer i Oslo på skoler med opptil 95 % minoritetselever, har jeg erfart at undervisningen ofte er organisert for elever med norsk som førstespråk. Dette kan være et tegn på at betydningen av språk og kultur ikke blir vektlagt i stor nok grad for minoritetsspråklige elever.

I det følgende ser jeg på to faktorer; språk og kultur,…

Matematikk kan brukes i en praktisk sammenheng, dvs. det er fagets anvendelsesmuligheter og bruksområder som skal synliggjøres. Når matematikk brukes som et redskapsfag, bør kvaliteten på det som skal lages, både når det gjelder form og funksjon, øke og bli til noe bedre enn om matematikken hadde vært fraværende. Det skal vises på produktet at det er gjennomtenkt, og at det ikke er tilfeldig at…