Å kunne regne i kroppsøving

Å kunne rekne i kroppsøving er å bruke matematiske uttrykk for å planleggje, gjennomføre og reflektere over ulike forhold i mangfaldet av bevegelsesaktivitetar innanfor faget. Utviklinga av rekneferdigheiter i kroppsøving går frå å erfare avstand, aktivitetar, spel og leik til gjennom aukande kompleksitet, å kunne relatere bevegelsesaktivitetar til omgrep som vekt, fart, kraft, tid og mengd.

Å gjenkjenne og beskrive i kroppsøving vil være å gjenkjenne problemer eller situasjoner i faglige kontekster som kan undersøkes ved hjelp av regning. Med utgangspunkt i beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i kroppsøving, handler det først og fremst om faglige kontekster knyttet til planlegging og gjennomføring av bevegelsesaktiviteter. For eksempel kan man ved planlegging av kortere og lengre turer i naturen undersøke avstander, og regne på begreper som tid og mengde. Ved planlegging av turer er det naturlig at elevene bruker kart. For å kunne besvare egne og andres spørsmål om avstand og tidsbruk må elevene utforme egne regneuttrykk. Det er også en del av det å gjenkjenne og beskrive. 

Spesielt i planleggingsfasen av bevegelsesaktiviteter vil det være aktuelt å utføre beregninger i faget kroppsøving. Det kan være for eksempel når man skal beregne antatt tidsbruk for en lengre tur, eller når man skal regne ut eller estimere lengden på et orienteringsløp. Å utføre beregninger er det mange forbinder med å regne som grunnleggende ferdighet. Beregninger er en del av delferdigheten bruke og bearbeide, men det er bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet som måles i nasjonale prøver i regning.

For at elevene skal kunne utføre beregninger, må de velge en formålstjenlig strategi til å utføre beregningene. Hvilken strategi som er formålstjenlig, er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere. Felles for mange av de matematiske problemstillingene i kroppsøving er at de kan besvares ved hjelp av overslagsregning. Ved planlegging vil det for eksempel i de fleste tilfeller holde å estimere avstander eller tidsbruk når elevene skal orientere ved hjelp av kart eller omgivelser. 

I faget kroppsøving har elevene gode muligheter til å erfare begreper som avstand, masse, fart og tid. Det er erfaringer elevene kan ha god nytte av når de i andre sammenhenger skal reflektere over og vurdere tall og størrelser. For å skape bevissthet rundt dette er det fornuftig å trekke fram relevante problemstillinger i etterkant av aktiviteter.

Eksempler på slike spørsmål: 

• Hvor lang tid tar det å svømme 100 m?
• Hvor på kartet ligger skolen?
• Hvor langt har vi gått eller løpt?
• Hvor lang tid har vi brukt? 

Slike refleksjoner vil gjøre elevene bedre rustet til å gjøre gode estimat ved senere aktivitet. Å reflektere innebærer også å vurdere hva som kan være realistiske mål ved aktivitet og trening. Hvor stor er for eksempel en endring på 1 sekund på 60 m, sammenlignet med 1 sekund på 400 m? 

Erfaringene hjelper elevene med å sette tall og størrelser i perspektiv, og å se bak tallene i andre sammenhenger.

Selv om kartet i oppgave 5 NP5 2022 ikke er en type kart elever vanligvis vil møte i en kroppsøvingstime, kan arbeid med kart som de kjenner fra lek og spill, være en del av en begynnende kartforståelse fordi det krever å lese av og tolke kartsymboler.

Det å se og vurdere posisjoner og retninger er direkte avhengig av romforståelse. Barn begynner å utvikle romforståelse ved å utforske rom med kroppen, for eksempel fart og avstander. Derfor er kroppslige erfaringer med bevegelse sentralt for barns utforsking og utvikling av forståelse av posisjoner og retninger, som er grunnlaget for å orientere seg i rommet. Ulike kart og modeller er en måte å utfordre barns evne til å orientere seg etter informasjon de opplever og analyserer. Orientering handler blant annet om å kjenne seg igjen i bilder, tegne oversikter og finne noe ved hjelp av symbolske beskrivelser, som tegninger, kart og koordinater.
Se også aktiviteten "Å finne veien på tur" på MatteLIST (Mattelist.no) 

I oppgave 37 NP8 2022 møter elevene et turkart der de skal estimere avstanden mellom start og det blå krysset. De får oppgitt lengden på hele turen én vei, og de har også mulighet til å bruke målestokken som er oppgitt på kartet. I denne oppgaven skal det i utgangspunktet være nok at elevene er i stand til å reflektere over hva som kan være riktig svar ut fra de gitte svarene. Turen fra start til Blåhøa er 10 km, og elevene bør raskt se at det blå krysset er godt over halvparten av hele turen. Da er bare alternativ 3 og 4 fornuftige valg. Videre må de to avstandene start–blått kryss og blått kryss–Blåhøa vurderes opp mot hverandre. 

Om elevene velger å legge vekt den gitte målestokken, ser de at 0,5 cm på kartet er 500 m (1 cm = 1 km). Måler de med linjal, gir målestokken en avstand på ca. 7 cm i luftlinje mellom start og det blå krysset. På kartet er stien lengre enn luftlinjen, og da er alternativ 4 det eneste fornuftige svaret. Oppgaver med målestokk har vist seg å være krevende år etter år i nasjonale prøver. Målestokk kan være aktuelt i flere fag, og det er viktig at lærerne samarbeider for at elevene skal få god forståelse av begrepet. 

«Kart og kompass» ble utarbeidet av Matematikksenteret under den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Satsingen fokuserte på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Målet med opplegget er at elevene skal forstå hvordan man leser og bruker kart og kompass for å orientere seg i naturen. 

I «Kart og kompass» skal elevene etter turen reflektere over det veivalget de gjorde på forhånd. Her er det viktig at læreren legger til rette for gode gruppediskusjoner med relevante oppfølgingsspørsmål. Eksempler på slike spørsmål: 

• Kan dere, med bakgrunn i denne turen og tidligere erfaringer med lignende turer, anslå hvor lang tid dere vil bruke på lignende turer i framtiden? 
• Hvilken informasjon på kartet hjelper dere til å velge riktig reiserute? 
• Hadde dere greid dere uten kompasset? Når har dere mest behov for et kompass? 

Lignende spørsmål kan brukes i ulike kroppsøvingsaktiviteter for å fremme refleksjon hos elevene. 

I kompetansemål i kroppsøving for 10. trinn står det at elevene skal gjennomføre friluftsliv til ulike årstider, og det er også trukket fram under kjerneelementet «Uteaktiviteter og naturferdsel». Ut fra det aktuelle kompetansemålet er det kanskje ikke et krav at elevene skal være med på planlegging av turer, men det er uansett rikelig med muligheter til å utvikle den grunnleggende ferdigheten å kunne regne under gjennomføring av turer.

En mulig aktivitet er inspirert av opplegget «Turkasser» fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Læreren kan dele elevene i grupper, og hver gruppe får ansvar for å sette ut en turkasse i et angitt naturområde. Utgangspunktet for plasseringen er et utdelt kart over området, og kriterier satt av læreren. Gjennom kriteriene kan læreren gi elevene betingelser for ønsket avstand, høydeforskjell, tidsbruk osv. På grunnlag av kart og kriterier skal gruppene bestemme plassering for sin turkasse. For å tilfredsstille kriteriene fra læreren må elevene anvende regning. Først og fremst må de gjenkjenne muligheten til å regne, og for å finne en godkjent plassering av turkassen må de utføre nødvendige beregninger. Til slutt i aktiviteten får hver gruppe sette ut turkassen sin.

Turkassene vil være et godt utgangspunkt for senere friluftsaktiviteter for alle elevene ved skolen. Det er også en idé å spre informasjon om turkassene til andre befolkningsgrupper i lokalområdet.