Å kunne regne i mat og helse

Jente og gutt som sitter på et kjøkkenbord med en kokebok foran seg
Her finner du informasjon om hva å kunne regne som grunnleggende ferdighet i mat og helse er, og aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne.

Dette sier læreplanen 

Å kunne rekne i mat og helse er å kjenne att og bruke tal og nemningar for volum, vekt, mengd, brøk, forholdstal, tid, temperatur og geometriske figurar i samband med matlaging. Det er òg å rekne ut og vurdere porsjonar i oppskrifter og å formidle tal og talmateriale når ein skal samanlikne eller diskutere faglege og tverrfaglege tema. Utviklinga av rekneferdigheitene går frå å kunne bruke korrekte rom- og vekteiningar og lage enkle diagram og tabellar til å kunne bruke ulike matematiske ferdigheiter i planlegginga og gjennomføringa av matlaging. Vidare går utviklinga til å kunne lage meir komplekse tabellar og figurar i skriftlege arbeid

Delferdighetene av å kunne regne i mat og helse 

Vi vil her beskrive delferdighetene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide og reflektere og vurdere, og hvordan elevene utvikler dem i faget. Kommunikasjon er også en delferdighet av å kunne regne, men det er foreløpig ikke beskrevet. 

Gjenkjenne og beskrive

Å gjenkjenne og beskrive i mat og helse kommer til uttrykk i forberedelser til matlaging og spørsmål knyttet til ernæring og kosthold. Elevene må kjenne igjen og beskrive tall og benevninger for volum, masse og mengde. De må gjenkjenne matematikken i de ulike delene i matlagingsprosessen, og kunne forberede en framgangsmåte. Når elevene planlegger noe de skal lage, må de gjenkjenne og beskrive blant annet hvordan de skal regne ut mengde for et gitt antall porsjoner. 

I arbeidet med faglige spørsmål, for eksempel «Hvilke råvarer sikrer et sunt og næringsrikt kosthold?», må elevene innhente tallmateriale/data, gjenkjenne matematikken i det og stille matematiske spørsmål knyttet til tallmaterialet. Kostmodeller og matmerking er eksempler på kilder for tallmateriale og data.

Bruke og bearbeide

Å utføre beregninger er det mange forbinder med å kunne regne som grunnleggende ferdighet, men det er bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet som måles i nasjonale prøver i regning. For at elevene skal kunne utføre beregninger, må de velge en formålstjenlig strategi til å utføre beregningene. Hvilken strategi som er formålstjenlig, er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere.

I mat og helse kan dobling og halvering være effektive strategier når elevene skal tilpasse oppskrifter til antall porsjoner. I mange sammenhenger vil også det å gå veien om én være en effektiv strategi, for eksempel når en matoppskrift skal reduseres fra fire til tre porsjoner. Elevene møter dessuten utfordringer, for eksempel knyttet til planlegging og innkjøp, der det å gjøre overslag vil være mer nyttig enn det å gjøre eksakte beregninger. Når elevene skal planlegge å gjennomføre matlaging, må de utføre ulike beregninger. De kan dreie seg om å bruke ulike måleenheter, utvide eller redusere oppskrifter, beregne innkjøp, beregne næringsinnhold og beregne steke- eller koketid.

Reflektere og vurdere

I mat og helse får elevene hjelp til å reflektere og vurdere om de har gjenkjent og beskrevet og brukt og bearbeidet riktig, ved å vurdere underveis i prosessen eller det endelige produktet. Det kan gjelde smak, konsistens, utseende og mengde. Eksempler: Hvis vaffelrøren er for tynn, har de tilsatt for mye væske, og de må blande i mer mel. Hvis bollene smaker for mye kardemomme, er nok kardemommemengden feilberegnet.

Det innebærer også å gjøre erfaringer med mål og vekt, slik at elevene får fysiske erfaringer og referanser til ulike måleenheter, som de kan bruke til å reflektere over om en mengde er fornuftig.

Å tolke resultater vil være å «se bak tallene» og se dem i sammenheng med helse, forbruk og bærekraftig mat. Hva innebærer det for eksempel at hver nordmann kaster over 80 kg spiselig mat hvert år? 

Aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne 

Her finner du aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i å kunne regne. Aktivitetene ivaretar fagets egenart og tar utgangspunkt i kompetansemål i mat og helse.

Planlegge arrangement 

På ulike trinn planlegger elevene arrangementer, for eksempel elevkveld, besteforeldrekaffe, åpen skole, klassefest, utflukt eller ulike forestillinger i regi skolen. I forbindelse med planlegging av arrangementene kan elevene få ulike arbeidsoppgaver, blant annet: 

  • Beregne oppskrifter 
    De fleste oppskrifter er beregnet for 4 personer. La elevene planlegge hvor mye de trenger av ulike ingredienser til arrangementene, som kan være 1, 2, 3, 6, 8 eller 50 porsjoner.
  • Planlegge innkjøp
    Hvor mye trenger de av ulike ingredienser? Hva blir kostnadene?
  • Beregne næringsinnhold

Kompetansemål i mat og helse, LK20, 4. trinn: 

  • lage enkle måltider og bidra til å skape en trivelig ramme rundt måltider sammen med andre 
  • bruke redskaper, rom- og vektmål og enkle teknikker i forbindelse med matlaging 

Kompetansemål i mat og helse, LK20, 7. trinn: 

  • lage måltider fra ulike kulturer og fortelle om og utforske hvordan sosialt fellesskap og samhandling kan være med på å styrke god helse 

Kompetansemål i mat og helse, LK20, 10. trinn: 

  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse 

Sunt kosthold for tenåringer 

I dette opplegget må elevene vurdere nærings- og energiinnhold i ulike matvarer og sammenlikne priser. De bruker også regning i praktisk arbeid med oppskrifter.

Årstrinn: 8-10

Tidsbruk: Én undervisningsøkt, og den påfølgende uka med hjemmearbeid.

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
  • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse

Beskrivelse av opplegget

Utstyr:

  • PC med internett og relevant programvare
  • Aviser/tidsskrift

Læreren bør starte opplegget med presentere aktuelle læringsmål og hvilke kriterier elevene vil bli vurdert ut fra. Her vil det være naturlig å fokusere på hvilken kompetanse som forventes av elevene. Lærer og elever kan også i fellesskap bli enige om gode vurderingskriterier. Videre må læreren presentere selve aktiviteten og svare på oppklarende spørsmål. Elevene bør helst jobbe i små grupper (3-4 elever), men det er også mulig å gjøre dette individuelt. Læreren bør vurdere gruppene/elevene underveis i opplegget og gi dem kontinuerlige tips og råd som hjelper de i riktig retning. Her må lærer hele tiden fokusere på vurderingskriteriene. I dette opplegget er det mest naturlig at denne tilbakemeldingen blir gitt muntlig til den enkelte gruppe eller elev.

Elevene skal vise sin kompetanse ved å levere inn et produkt. Det første av punktene nedenfor skal elevene arbeide med på skolen. De to siste punktene er hjemmearbeid. I økta på skolen skal de også legge en plan for hvordan og når de skal gjennomføre de to siste punktene. Produktet skal leveres innen en uke. Det bør leveres digitalt. I dette opplegget er det relevant å benytte skriveprogram, regneark og bilderedigering.

Oppgave til elevene

  • Finn eksempler på kostholdsinformasjon og reklame i media. Bruk opplysningene til å foreslå en middagsmeny for en ungdom som bor på hybel. Menyen skal gjelde for én uke. Kriteriene dere skal vurderes etter, er om rettene på menyen er gode med hensyn til priser og ernæring.
  • Lag en av rettene på menyen på to ulike måter. Først lager en retten så enkel som mulig. Deretter lager en samme rett, men med fokus på å gjøre retten sunnere og med så lavt energiinnhold som mulig. Ta bilder av arbeidet underveis og de ferdige rettene. Bildene kan brukes i innleveringen.
  • Sammenlign de to ulike måtene å lage retten på med hensyn på nærings- og energiinnhold, samt pris. Drøft også hvilken av måtene å tilberede retten på du vil anbefale til ungdommer som bor på hybel. Tenk da på næringsinnhold og pris.

Hvordan kommer regning til syne i undervisningsopplegget?

Når en skal sammenligne nærings- og energiinnhold, samt pris, er det avgjørende å bruke regning. En må forstå masse for å kunne sammenligne. En kan for eksempel ikke sammenligne 100 g på den ene retten med 300 g på den andre. Videre kan prosentregning være til hjelp når en skal sammenligne de to måtene å tilberede retten på. Når elevene skal tilberede rettene, er det nødvendig å bruke regning med forhold til å endre på oppskriftene.

Vurdering

Ved oppstart av opplegget er det viktig at læreren informerer elevene godt om hva de skal lære (målene) og hvilke kriterier de vil bli vurdert etter (for eksempel pris og ernæring). Elevene kan også utarbeide vurderingskriterier sammen med lærer. Det er også viktig at det er snakket om kjennetegn på god måloppnåelse. Hva er for eksempel ernæringsmessig god mat? Underveis i opplegget bør læreren veilede elevene i forhold til valg av matretter. De bør for eksempel tenke på at de skal lage én av rettene selv. Det kan også være nødvendig å gi elevene råd om hvilke matematiske verktøy det kan være smart å bruke for å sammenligne pris og næringsinnhold. I opplegget bruker elevene regning fortrinnsvis når de skal sammenligne matrettene sine, og det er i forhold til dette punktet i opplegget elevenes regneferdighet bør vurderes. Lærer gir muntlig tilbakemeldinger til elevene underveis i arbeidet. Hensikten med dette er at elevene skal utvikle seg og bruke tilbakemeldingene på en konstruktiv måte i det videre arbeidet. Før læreren vurderer elevene ved slutten av opplegget, kan gjerne elevene få anledning til å vurdere måloppnåelse opp mot kriteriene, og egen innsats. Da bør de få anledning til å kommunisere hva de mener at de har gjort bra og hva de kunne gjort bedre. Egenvurderingen kan gjøres på ulike måter og lærer bør velge den metoden han/hun synes passer best. Mer om egenvurdering og eksempler på ulike måter å gjøre dette på finner du her.

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og beskrive

Elevene må gjenkjenne tall og måleenheter og beskrive en strategi for problemløsning når de skal sammenligne de to måtene å lage retten på. Å gjenkjenne at prosent kan brukes som måte å sammenligne to størrelser på er da viktig. Videre må de formulere en matematisk modell for hvordan de skal bruke prosentregningen. Skal de for eksempel regne næringsinnhold av 100 g for hver av rettene, eller skal de regne prosentvis differanse av næringsinnholdet i de to rettene.

Bruke og bearbeide

Elevene må kunne gjøre beregninger basert på den modellen de formulerte og bearbeide informasjonen. De kan ta i bruk digitale verktøy (regneark, lommeregner og lignende) for å gjøre disse utregningene, men de må likevel vite hvordan de skal gjøre disse beregningene selv om de har digitale verktøy til å hjelpe seg.

Reflektere og vurdere

Elevene må til slutt reflektere over og vurdere om det matematiske svaret er en god løsning på det virkelige problemet. Er sammenligningen god? Hva sier dette resultatet om de to måtene å tilberede rettene på? Det er nødvendig at elevene reflekterer og vurderer disse spørsmålene om de skal kunne gi råd til ungdom som bor på hybel om ernæring og pris.

Kommunisere

Kommunikasjon er gjennomgående i hele problemløsningsprosessen. Elevene må kommunisere til de andre hvordan oppgaven kan løses. Om noen gjenkjenner at prosent kan brukes, må dette kommuniseres videre til resten av gruppa. Da er det nødvendig å kunne reflektere og vurdere rundt hva prosent betyr for å begrunne dette. Hvordan en gjør beregninger med prosent må da også kommuniseres i gruppa, dersom noen elever får problemer i prosessen.