Å kunne regne i musikk

Flere barn og en voksen som danser i en gymsal
Her finner du informasjon om hva å kunne regne som grunnleggende ferdighet i musikk er, og aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne.

Dette sier læreplanen 

Å kunne regne i musikk er å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde, tekstur og form. Det innebærer å utforske og eksperimentere med mønstre og strukturer, og gjøre beregninger av tid og rom når musikk og dans utspilles. Utviklingen i å kunne regne i musikk går fra å kunne lage, utøve og beskrive enkle mønstre og strukturer, og gjøre enkle beregninger av tid og rom, til en dypere kroppslig og kognitiv forståelse av presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, mønstre og strukturer, tid og rom.

Delferdighetene av å kunne regne i musikk 

Vi vil her beskrive delferdighetene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide og reflektere og vurdere, og hvordan elevene utvikler dem i faget. Kommunikasjon er også en delferdighet av å kunne regne, men det er foreløpig ikke beskrevet. 

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne handler ikke bare om å behandle tall, men kommer til uttrykk i praktiske og kunstneriske erfaringer, og kan derfor være vanskelig å måle i nasjonale prøver. Praktiske erfaringer med mønstre og strukturer, former og figurer, deler og helheter er med på å legge grunnlaget for at elevene utvikler delferdighetene innen regning.

Regning i musikk kan føre til en teoretiserende avsporing som ikke er på musikkfagets premisser, for eksempel regning med noteverdier, og er ikke ønskelig. Det er viktigere at elevene får varierte, praktiske og kroppslige erfaringer med musikkens grunnelementer i utøvelse av dans og musikk. Teorien og de praktiske erfaringene er ikke motsetninger, men for stor vekt på teori er ikke i tråd med læreplanens intensjoner for musikkfaget. 

Vi vil her sette søkelyset på de ulike delferdighetene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide og reflektere og vurdere, og hvordan det er naturlig at elevene utvikler dem i faget.

Gjenkjenne og beskrive

Delferdigheten gjenkjenne og beskrive i musikk handler om at elevene må gjenkjenne strukturer i musikk og dans. Strukturene kommer til uttrykk gjennom for eksempel gjentakelse, kontrast, dynamikk, tekstur, rom, rytme og dramaturgi. For å kunne gjenkjenne og beskrive i musikk må elevene lytte, se og oppfatte musikalske strukturer, og internalisere dem som et utgangspunkt for å bruke og bearbeide.

Bruke og bearbeide 

Delferdigheten bruke og bearbeide handler om praktiske, kroppslige og sanselige tilnærminger til både lytting og bevegelse til musikk, framfor teoretiske beregninger. I utøvelse av musikk eller dans sammen med andre må elevene forholde seg til musikkens grunnelementer. De skal både imitere og lage musikk og dans selv, der de tar i bruk musikalske virkemidler som puls, rytme og melodi. Etter hvert som elevene blir eldre, skal de utøve musikk med utgangspunkt i notasjoner, for eksempel noter, akkordskjema eller grafiske partiturer. 

Reflektere og vurdere

I samspill med andre kan elevene både reflektere og vurdere samspillet i sanntid og i ettertid. I sanntid kan de justere tempo, dynamikk, intonasjon, timing og lignende. I ettertid kan de sette ord på erfaringer fra samspillet, og eventuelt vurdere behov for mer hensiktsmessige endringer. Når elevene opplever egne og andres musikk- eller danseuttrykk, må de være i stand til å reflektere over hva det kunstneriske uttrykket formidler, og hvordan de påvirkes affektivt. Etter hvert må de også kunne sammenligne egne og andres vurderinger i forhold til sjangertrekk og musikalske grunnelementer.

Aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne 

All musikk og dans som forholder seg til puls og/eller rytmikk, har en umiddelbar kobling til den grunnleggende ferdigheten regning, gjennom parametere som tempo, perioder, underdelinger og synkoper. I ulike former for notasjon må elevene også forholde seg til beregninger av tid og rom.

Dans kommer til uttrykk både i faste og regelbundne mønster og i frie og improviserte bevegelser. Innenfor alle former for dans vil begreper knyttet til tid og rom være sentrale og bidra til å analysere, forstå og bygge opp en dans. Grunnleggende begreper er høyre, venstre, foran, bak, over, under, rundt, og retningsbegrep som framover, bakover, til side, i par, i sirkel. Å utforske dans som kroppslige, romlige og estetiske uttrykk er et eksempel på å beregne tid og rom i musikkfaget.
 

Komposisjon av joik

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med joik.

Årstrinn: 5.-10.trinn

Beskrivelse

Dette undervisningsopplegget går over 3-4 skoletimer.
Læreren bør sette av litt tid på forhånd til å utforske notasjonsprogrammet Noteflight som skal brukes i opplegget, slik at man bruker minst mulig tid på å lete etter verktøyene man trenger. Programmet låter pent, er enkelt å bruke, og er billig.

Aktuelle kompetansemål

5-7 trinn:

  • øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av enkle notasjonsteknikker
  • bruke teknologi og digitale verktøy til å skape, øve inn og bearbeide musikk

8-10.trinn:

  • reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
  • bruke gehør og notasjonsteknikker som støtte i skapende arbeid

Plan for gjennomføring

1.time: Lytte til og diskutere joik.

Diskuter med elevene om hva de mener en joik er.
En joik er ikke til noen, om noen eller noe på generell basis. Derimot joiker man den eller det. Det er en «sang» som inneholder identiteten til den eller det man joiker.

Bruk litt tid på å lytte til ulike eksempler og typer joik.

Først tradisjonell joik sunget a cappella.

Gi elevene i oppgave å prøve å beskrive denne neste joiken med et ord. En følelse. For eksempel glede, sorg, ensomhet eller lignende). 

Spill deretter et eller flere eksempler med modernisert joik i samspill med andre musikere.

(For eksempel Frode Fjellheim)

Mens elevene lytter til denne joiken, skal de forestille seg en ting i naturen som de tror blir joiket. Hva kan elevene tenke seg til å joike? Presenter ulike eksempler hvor joik inngår i dagens populærmusikk, jazz eller rockemusikk. Her finner du mange eksempler i musikken til Mari Boine eller det samiske heavy metal bandet «Intrigue»,

Til slutt går man gjennom pentatonskalaen.

Det vil med andre ord være de tonene elevene skal bruke i komposisjonen. Fortell litt om pentatonskalaen. Hva betyr penta?
Har elevene hørt ordet penta- i andre sammenhenger? (Pentagram, Pentagon).

Hva er så spesielt med pentatonskalaen?

Hvordan låter den og hvordan noteres den?

Vise pentaton skala på noter:

CDEGA.png

C D E G A

ACDEG.png

A C D E G

Vis elevene hvordan de spiller en pentaton skala på piano. Først kun med de svarte tangentene, så med tonene:
C D E G A.
Etter hvert også fra C til C (C D E G A C), og til slutt med start på A (A C D E A).

2-3.time: Komponering

Gi elevene en kort innføring i programmet Noteflight på datamaskinen. (Noteflight er et gratis og åpent notasjonsprogram, det kan være nødvendig å sette seg inn i dette programmet på forhånd. Programmet kan kjøpes billig som klassesett av skolen eller av enkeltlærer)
Elevene kan så komponere og arrangere sin egen joik med programmet. Denne kan spilles av som lydfil eller danne grunnlag for notasjon til samspill.

Kriterier for komposisjonen:

  • 16 takter i 4/4 eller 3/4-takt
  • Lag et A og et B tema med ulike lengder. (For eksempel 8 takter A del 4 takter B del og 4 takter med A-del, repetisjon). De ulike temadelene skal være i tråd med hverandre, det vil si at de følger meloditanken eller grunnidéen til komposisjonen.
  • Bruk noteverdiene 1/8-note, 1/4-note, 1/2-note og helnote
  • Bruk pentaton-skala
  • Ha med «Tekst» på vokallyder.

4.time: Øving og fremføring

Elevene øver på sine joiker. De som ikke ønsker å fremføre sin joik med stemmen, kan gjøre opptak/lydfil som kan spilles av for resten av klassen. De elevene som ønsker det, kan bruke instrumenter som klokkespill, xylofon eller piano til innøving og presentasjon av sin egen joik.

Evaluering

Utarbeid på forhånd noen kriterier for hva du som lærer mener er en god komposisjon i denne sammenhengen.
Har eleven brukt pentatonskalaen eller gjort egne valg? Har de fulgt kriteriene for utarbeidelsen av selve komposisjonen, eller har de gjort andre valg og vurderinger. Få frem elevenes tanker rundt egen komposisjon.
Er målet med oppgaven å variere med ulike tonehøyder og verdier eller er målet å kunne lage en sammensatt og helhetlig melodi med gode temaer basert på kriteriene?
Kanskje er det beste en kombinasjon av alle disse?

Lærer skal sammen med elevene evaluere alle joikene når de presenteres. Bruk noen minutter på hver enkelt presentasjon og få frem refleksjoner fra de andre elevene om hva som var bra på hver enkelt joik. Hvilke følelser og assosiasjoner klarte komposisjonen å fremkalle hos hver enkelt?

Regning i undervisningsopplegget

I læreplanen for musikk står følgende om den grunnleggende ferdigheten å kunne regne:
"Å kunne regne i musikk er å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde, tekstur og form. Det innebærer å utforske og eksperimentere med mønstre og strukturer, og gjøre beregninger av tid og rom når musikk og dans utspilles. Utviklingen i å kunne regne i musikk går fra å kunne lage, utøve og beskrive enkle mønstre og strukturer, og gjøre enkle beregninger av tid og rom, til en dypere kroppslig og kognitiv forståelse av presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, mønstre og strukturer, tid og rom."

I dette opplegget kommer regning spesielt til syne under komponeringen. Her skal elevene sette sammen ulike musikalske grunnelementer til et helverdig musikkstykke. Ved å bruke ulike noteverdier i et gitt takt-system med en bestemt skala skal elevene komme opp med egne uttrykk i musikken. I denne fasen stilles det krav til at elevene gjenkjenner «verdien» for hver note, og at de ved å bruke hver enkelt notes verdi klarer å sette sammen dette til et helhetlig musikkstykke. Det er for eksempel avgjørende å vite hvilke noteverdier som «utfyller» hverandre. Elevene må ta hensyn til utvikling av 2 ulike tema i komposisjonen, hvorav den ene delen utgjør et hovedtema og den andre fungerer som et sidetema. Delene må passe til hverandre. Det vil si ikke være ute av musikalsk kontekst. Å repetere melodimønstre, speiling av melodier og tonerekker som motsetninger er ofte virkemidler som brukes for å gi musikken identitet og struktur.
Sammensetningen av disse ulike musikalske grunnelementene ”tegner” opp musikkens lydlige former og figurer.

Gjentatte erfaringer, og bevisstgjøring gjennom refleksjon og samtale, viser at musikk i stor grad preges av mønstre og strukturer.

Når elevene lytter til sin egen komposisjon i etterkant, må de være i stand til å reflektere over og vurdere om de har satt sammen ulike noter på en god måte.

Utviklet av Arild Johnsen, Kunst og kultursenteret og Matematikksenteret på skisse fra Morten S. Selnes og Jarle T. Hansen.

Musisere og lytte

 Aktuelle kompetansemål

  • samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre øvingsprosesser hvor det inngår selvvalgt sang, andre vokale uttrykk, spill på instrumenter eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt
  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat

Beskrivelse av opplegget

Dette undervisningsopplegget er delt inn i tre ulike faser. En fase kan gjennomføres sammenhengende som en (eller flere) timer, eller inkluderes som øving på grunnleggende musikalske ferdigheter (gehørtrening) over en lengre tidsperiode.

Fase 1

Det sentrale i denne fasen er å øve på puls, tempo og rytme gjennom de to grunnrytmene tango og habanera. Underveis i denne grunnøvelsen introduserer man begrepene tango/ habanera og bevisstgjør elevene på forskjellen på grunnslag og synkoper. Her kan elevene også lære seg tangobegrepene «marcado» - på slaget, og «syncopa» - mellom slagene.

Grunntrening: Elevene står i ring og beveger seg i et enkelt mønster over fire slag (grunntrinn). Fokuset er å holde jevn puls i gruppen. Her kan man utforske hvordan det oppleves å betone ulike slag.

Imitasjon: Lærer klapper enkle habaneravariasjoner og elevene imiterer (mens man fortsetter å bevege seg med grunntrinn)

Samspill: Elevgruppen deles i tre grupper og gis ulike rytmiske oppgaver. En gruppe går tangorytme med rytmisk variasjon/ betoning (lag et passende bevegelsesmønster), en gruppe går grunntrinnene mens de klapper alle åttendedeler litt svakt (en metronomfunksjon), mens den tredje gruppen går grunntrinnene og imiterer lærer på ulike habaneravariasjoner. La oppgavene rullere mellom gruppene.

Improvisasjon: Del elevgruppen i to. La den ene gruppen gå tangorytmen med rytmisk variasjon/ betoning, mens elevene i den andre gruppen har rytmestafett: En elev lager en habaneravariasjon som den neste eleven imiterer før han/hun lager sin egen variasjon.

Fase 2

Det sentrale i denne fasen er å lytte til en tango, gjenkjenne rytmemønstre og lage grafisk partitur.

Lytt til «Ironía Dal Salón» med Luis Borda: La elevene stå i ring og gå grunntrinnene i takt med musikken (fokus på jevn puls). Etter første lytting kan man diskutere kontrasten og skiftet i rytmemønster mellom A- og B-delen. Lytt en gang til og øv på å klappe pianoets bassrytme gjennom sangen. Snakk sammen om effekten av skifte i rytmemønster.

Nærlytting: Gjennomfør en nærlytting av den første A-delen. Denne er delt i tydelige fraser på 8 takter. Hvor faller betoningen i melodien? Øv på å klappe betoningen (gjerne mens elevene går grunntrinnene). Utfordre elevene til å beskrive mønsteret og se om de kan gjenkjenne det som habanerarytmen.

Grafisk partitur: Lag et grafisk partitur over rytmemønstre i de to første 8-takterene med vekt på pianoets bassrytme og melodiens betoninger. La elevene lytte gjentatte ganger og prøve seg frem.

Fase 3

I denne fasen skal elevene først presentere sine grafiske partiturer i form av en plakat og en fremføring. Her kan man fortsette med tramp og klapp, eller man kan benytte ulike rytmeinstrumenter. Etter fremføringene skal elevene gi hverandre tilbakemeldinger på partituret og sammenligne løsninger.

En innledning til refleksjonsarbeidet kan være å diskutere hvordan partituret avbilder musikken. Hvilke vesentlige trekk ved musikken er representert? Hvordan kan man se formen på musikken (hele stykket og frasestruktur). Her kan det være berikende og også diskutere hvordan disse trekkene ved musikken virker inn på opplevelsen av musikken. Hva er effekten av synkopene? Hva er effekten av formen på stykket og på bruk av repetisjoner?

I det videre refleksjonsarbeidet kan man diskutere hvilke trekk ved musikken som ikke vises i partituret. Bør, og kan partituret utvides? I en slik vurderings- og refleksjonsprosess kan elevene bearbeide partiturene sine slik at de fanger inn så mange vesentlige trekk ved musikken som mulig.

Videre arbeid

Dette undervisningsopplegget kan utvides med både videre lytting, musisering, og komponering.

Tre mulige videreføringer

Resultatene som grunnlag for videre lytting:
Elevene kan velge seg ut en annen type standarddans og undersøke grunnleggende rytmemønstre og variasjoner. Deretter kan de sammenligne dansene; hva er likt og hva er forskjellig? Hva skaper dansenes særpreg?

Resultatene som grunnlag for musisering: Elevene kan også lære seg å spille en tango, eller danse tango.

Resultatene som grunnlag for komponering: Elevene kan utforske og improvisere over ulike variasjoner av tangorytmen og habanerarytmen med instrumenter eller dans. Dette arbeidet kan munne ut i rytmekomposisjoner, egenkomponerte tangomelodier, eller en tangoinspirert dans

Vurdering

Elevene vurderes med hensyn til forståelse og opplevelse av musikkens grunnleggende elementer puls, rytme og form. Eleven gis i dette opplegget mulighet til å vise denne kompetansen gjennom både bevegelse, grafisk notasjon og diskusjon. Elevene vurderes også med hensyn til kompetanse i å gjenkjenne, benevne og diskutere musikalske særtrekk.

Regning i undervisningsopplegget

Regning i dette undervisningsopplegget innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk.

Faglig forklaring

I dette opplegget er det viktig for læreren å ha i bakhodet at mye av essensen i tango er rytmisk variasjon og lek med rytmemønstre. For å kunne introdusere elevene for mønstrene er det forenklet til to oversiktlig mønster, men det beriker undervisningen hvis lærer mestrer en håndfull variasjoner over grunnmønsteret. Lytting til eksempler og refleksjoner/ diskusjoner rundt dette bør trekkes inn i refleksjons- og vurderingsfasen (fase 3)

Grunnrytme tango:  «Marcado»: (med rytmisk variasjon/synkope på siste slaget)

 tango.png

Grunnrytme Habanera «Syncopa»

habanara.png

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og formulere

Elevene må lytte, gjenkjenne og forholde seg til puls, tempo og ulike rytmemønstre. De må også forenkle musikken til håndterbare grafiske modeller.

Bruke og bearbeide

Elevene må bevege seg i takt med musikken og kunne markere synkoper mot en jevn puls. De må også overføre hendelser i tid til en grafisk representasjon i rom.

Reflektere og vurdere

Gjennom puls- og rytmeøvelsene vil elevene måtte vurdere i hvilken grad de klarer å holde en felles puls og få samspillet til å fungere. Elevene må også kunne sammenligne ulike grafiske partitur og argumentere for egne valg. Videre må de reflektere over den musikalske effekten av ulike virkemidler og vurdere hvilke sider ved musikken som lar seg representere grafisk.

Kommunisere

Kommunikasjon er gjennomgående i hele problemløsningsprosessen. Elevene må uttrykke sin puls- og rytmefølelse gjennom bevegelse, musisering og gjennom å representere rytmiske mønstre grafisk. De må også kommunisere egn musikalske ideer gjennom improvisasjon.

 

Undervisningsopplegget musisere og lytte er utviklet i samarbeid med Håvard J. Evang ved Flåtestad skole

Rytmisk musikk

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

  • samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre øvingsprosesser hvor det inngår selvvalgt sang, andre vokale uttrykk, spill på instrumenter eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt
  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat

Hvordan kommer regning til syne i undervisningsopplegget?

I dette undervisningsopplegget blir elevene kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre ved å bruke regning. Gjennom å anvende disse grunnelementer kan elevene utvikle forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk.

Oppgave til elevene

Øv inn og fremfør musikk fra ulike sjangre med vekt på rytmisk musikk.

Du skal kunne redegjøre for de ulike sjangrene, deres likheter og forskjeller, ved å referere til musikalske grunnelementene taktart og notasjon.
Oppgaven kan gjerne løses som en gruppeoppgave, og du kan velge dans og/eller instrumental fremføring.

Vurdering kompetansemål

Vurdere elevens kompetanse med hensyn til fremføring, sjangerbevissthet og bruk av musikkens særtrekk.

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og beskrive

Elevene må gjenkjenne strukturer i ulike sjangre og musikalske uttrykk. De må for eksempel gjenkjenne taktene, og kunne beskrive hvordan taktene gjentar seg. Da må de lage en matematisk modell for å beskrive dette.

Bruke og bearbeide

Her vil erfaring med tradisjonell notasjon være til hjelp når elevene selv skal framføre ulike sjangre. Forskjell på ulike taktarter og regler for notasjon kan være vesentlig i dette arbeidet.

Reflektere og vurdere

Elevene vil få erfaring med musikkens notasjon når de skal øve. Dersom framføringen ikke blir synkron, må de endre på modellen sin. Da må de vurdere hvordan de skal gjøre dette.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er gjennomgående i hele problemløsningsprosessen. Bruk av notasjon som kommunikasjon for å synkronisere framføringen innad i gruppa kan være avgjørende for at de skal få en god framføring.