Å kunne regne i kunst og håndverk

Å kunne regne i kunst og håndverk er å bruke matematiske framgangsmåter i praktisk skapende arbeid. Det innebærer å ta nøyaktige mål, å beregne målestokk, volum og proporsjoner og å utforske konstruksjon av mønster, form og rom. Utviklingen av å kunne regne i kunst og håndverk går fra å kunne følge en angitt framgangsmåte til å kunne bruke matematiske framgangsmåter som verktøy i egen problemløsing. 

Å gjenkjenne og beskrive i kunst og håndverk kommer til uttrykk i planlegging og gjennomføring av en praktisk, skapende prosess. Elevene må identifisere en idé og beskrive den i en skisse eller plantegning. I starten av prosessen med å beskrive ideen trenger elevene å ta stilling til materiell og verktøy de har behov for. Videre i prosessen må de gjenkjenne og beskrive matematiske områder, for eksempel mål, målestokk, areal, volum, proporsjoner og konstruksjon av mønster, form og rom.  

I arbeid med å planlegge og presentere prosess og produkt, både med frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy, må elevene kjenne igjen matematikken som er nødvendig. Selv om digitale verktøy gjør utregninger for elevene, må de finne hvilket regneuttrykk som gir svar på problemet. I tillegg må de finne ut hvordan de kan utnytte materialet best mulig, slik at minst mulig går til spille.  

I ferdige arbeidstegninger vil ikke nødvendigvis alle delene i arbeidstegningen være målgitt. Det gjelder stort sett når enkelte deler av arbeidstegningen gjentas. I slike tilfeller møter elevene et gitt mål på ett punkt på arbeidstegningen, og de må forstå at denne informasjonen gjelder alle like, repeterende deler av tegningen. Oppgave 19 NP5 2022 (se nedenfor) er et eksempel på det. 

Når elevene skal lage en plantegning eller skisse, tar de utgangspunkt i ulike mål og utfører beregninger. Å utføre beregninger, eller å regne, er det mange forbinder med å kunne regne som grunnleggende ferdighet, men det er bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet, som måles i nasjonale prøver i regning. Regning med målestokk er et eksempel på at elevene får utviklet delferdigheten bruke og bearbeide. Regning med målestokk omfatter også ofte omgjøring mellom måleenheter. 

For at elevene skal kunne gjøre beregninger, må de velge en formålstjenlig strategi til å utføre beregningene. Hvilken strategi som er formålstjenlig, er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere. Når de skal måle opp materialer, må de kunne bruke redskap for å måle og bruke kunnskap om prefiksene millimeter, centimeter, desimeter og meter. I beregning av hvor mye materiell de trenger, er det nok å gjøre et overslag, men når de skal måle forskjellige deler, må de måle helt nøyaktig.  

I kunst og håndverk får elevene hjelp til å reflektere og vurdere om de har gjenkjent og beskrevet og brukt og bearbeidet riktig ved å vurdere underveis i prosessen eller det endelige produktet. Beregnet de nok materialer? Ble utformingen formålstjenlig? For eksempel kan det tenkes at elevene har målt helt nøyaktig hvor mye tekstil de trenger for å lage en sekk. Da kan de få problemer når de skal lage sekken, fordi det som regel trengs mer tekstil til uforutsette ting. Det kan være unøyaktigheter som forskyver seg, endringer i hvordan tekstilen skal festes, osv. Bortkapp (sikkerhetsmargin/skre) er et begrep som den matematiske modellen ikke nødvendigvis tar høyde for, men som er viktig å ta hensyn til i arbeid med materiale. 

Arbeidet i kunst og håndverk innebærer også å gjøre erfaringer med ulike måleenheter, slik at elevene får fysiske erfaringer med måleenhetene. Disse erfaringene kan de bruke til å reflektere over om en måling er fornuftig, i faget kunst og håndverk, i andre fag og i situasjoner utenfor skolehverdagen. 

Oppgave 19 NP5 2022 er et eksempel på hvordan gjenkjenne og beskrive kan komme til uttrykk i kunst og håndverk. Oppgaven presenterer en skisse med nødvendige mål, og elevene skal finne ut hvor lang skotthyllbanen blir. De må gjenkjenne hvilke mål som er oppgitt i skissen, og hvilke de selv må fastsette for å besvare spørsmålet.  

Elevsvarene viser at elevene kan ha utfordringer med å tolke skissen. De fleste elevene har bare summert målene som er synlige i skissen. Andre har forstått at det finnes gjentatte elementer i skissen, og har derfor doblet alle målene, også mål som ikke er gjentatt. I tillegg har åtte prosent av elevene tolket målet som er sentrert øverst, som lengden av hele banen. 

Oppgaven er direkte knyttet til den grunnleggende ferdigheten å regne i kunst og håndverk, der elevene må tolke og matematisere plantegninger eller skisser for å utføre nødvendige beregninger. 

Oppgave 18 NP8 2022 er et eksempel på hvordan reflektere og vurdere kan komme til uttrykk i kunst og håndverk. Elever som vurderer og reflekterer over om de ulike svaralternativene kan vise lengden til en modell, vil kunne eliminere tre av svaralternativene, basert på fysiske erfaringer de har gjort med ulike målstørrelser. En modell som er under 1 cm, er veldig liten, mens modeller som er 8,1 m eller 16,2 m, er ganske store. Elever som eliminere disse tre svaralternativene, står igjen med to mulige svar, 40,5 cm eller 81 cm. For å avgjøre hvilket svaralternativ som er det riktige av disse to, kreves det forståelse av hva målestokk betyr, at 1 cm på modellen tilsvarer 2 m i virkeligheten. Med framgangsmåten som er beskrevet ovenfor, vil elevene besvare spørsmålet nærmest uten å utføre beregninger (bruke og bearbeide). 

Oppgaven er direkte knyttet til den grunnleggende ferdigheten å regne i kunst og håndverk, der elevene bruker matematiske framgangsmåter i skapende arbeid, noe som innebærer blant annet å beregne målestokk. Selv om målestokk som begrep ikke blir brukt i noen av kompetansemålene for kunst og håndverk, er det flere kompetansemål der målestokk vil være en naturlig del av arbeidet.  

Aktiviteten «Adventskalender» kan knyttes til kompetansemålene som er nevnt nedenfor. I denne aktiviteten skal elevene lage sin egen adventskalender. De skal planlegge hvilke materialer de vil bruke, og hvor mye de trenger. Deretter skal de lage adventskalenderen og presentere den for resten av gruppa.  

Aktiviteten starter med en idémyldring der elevene diskuterer ideer til hvordan kalenderen skal se ut, og hvilke materialer som er hensiktsmessige å bruke. I denne fasen tegner de en skisse av hvordan de vil at kalenderen skal se ut.  

I neste fase skal de lage en plantegning med nøyaktige mål, der plantegningens lengdemål har riktig forhold til det ferdige produktet. I denne fasen bør det legges vekt på bruken av begreper. I tillegg til geometriske former, som kvadrat, rektangel, sirkel og ulike trekanter, står begrepene areal, omkrets, formlikhet, forholdstall og ulike måleenheter sentralt.  

Gjennomføringsfasen begynner med at elevene bestiller det de trenger av materialer. Det er viktig at de begrunner valgene sine ut fra plantegningen. Når de skal lage kalenderen, får de utfordret sine egne ferdigheter og oppdage sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring. En beskrivelse av aktiviteten finner du her.