Å kunne regne i mat og helse

Jente og gutt som sitter på et kjøkkenbord med en kokebok foran seg
Her finner du informasjon om hva å kunne regne som grunnleggende ferdighet i mat og helse er, oppgaver fra nasjonale prøver som er aktuelle for faget, og aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne.

Dette sier læreplanen 

Å kunne rekne i mat og helse er å kjenne att og bruke tal og nemningar for volum, vekt, mengd, brøk, forholdstal, tid, temperatur og geometriske figurar i samband med matlaging. Det er òg å rekne ut og vurdere porsjonar i oppskrifter og å formidle tal og talmateriale når ein skal samanlikne eller diskutere faglege og tverrfaglege tema. Utviklinga av rekneferdigheitene går frå å kunne bruke korrekte rom- og vekteiningar og lage enkle diagram og tabellar til å kunne bruke ulike matematiske ferdigheiter i planlegginga og gjennomføringa av matlaging. Vidare går utviklinga til å kunne lage meir komplekse tabellar og figurar i skriftlege arbeid

Delferdighetene av å kunne regne i mat og helse 

Vi vil her beskrive delferdighetene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide og reflektere og vurdere, og hvordan elevene utvikler dem i faget. Kommunikasjon er også en delferdighet av å kunne regne, men formatet til nasjonale prøver gjør at denne delferdigheten ikke kan måles. Kommunikasjon er derfor ikke beskrevet videre. 

Gjenkjenne og beskrive

Å gjenkjenne og beskrive i mat og helse kommer til uttrykk i forberedelser til matlaging og spørsmål knyttet til ernæring og kosthold. Elevene må kjenne igjen og beskrive tall og benevninger for volum, masse og mengde. De må gjenkjenne matematikken i de ulike delene i matlagingsprosessen, og kunne forberede en framgangsmåte. Når elevene planlegger noe de skal lage, må de gjenkjenne og beskrive blant annet hvordan de skal regne ut mengde for et gitt antall porsjoner. 

I arbeidet med faglige spørsmål, for eksempel «Hvilke råvarer sikrer et sunt og næringsrikt kosthold?», må elevene innhente tallmateriale/data, gjenkjenne matematikken i det og stille matematiske spørsmål knyttet til tallmaterialet. Kostmodeller og matmerking er eksempler på kilder for tallmateriale og data.

Bruke og bearbeide

Å utføre beregninger er det mange forbinder med å kunne regne som grunnleggende ferdighet, men det er bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet som måles i nasjonale prøver i regning. For at elevene skal kunne utføre beregninger, må de velge en formålstjenlig strategi til å utføre beregningene. Hvilken strategi som er formålstjenlig, er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere.

I mat og helse kan dobling og halvering være effektive strategier når elevene skal tilpasse oppskrifter til antall porsjoner. I mange sammenhenger vil også det å gå veien om én være en effektiv strategi, for eksempel når en matoppskrift skal reduseres fra fire til tre porsjoner. Elevene møter dessuten utfordringer, for eksempel knyttet til planlegging og innkjøp, der det å gjøre overslag vil være mer nyttig enn det å gjøre eksakte beregninger. Når elevene skal planlegge å gjennomføre matlaging, må de utføre ulike beregninger. De kan dreie seg om å bruke ulike måleenheter, utvide eller redusere oppskrifter, beregne innkjøp, beregne næringsinnhold og beregne steke- eller koketid.

Reflektere og vurdere

I mat og helse får elevene hjelp til å reflektere og vurdere om de har gjenkjent og beskrevet og brukt og bearbeidet riktig, ved å vurdere underveis i prosessen eller det endelige produktet. Det kan gjelde smak, konsistens, utseende og mengde. Eksempler: Hvis vaffelrøren er for tynn, har de tilsatt for mye væske, og de må blande i mer mel. Hvis bollene smaker for mye kardemomme, er nok kardemommemengden feilberegnet.

Det innebærer også å gjøre erfaringer med mål og vekt, slik at elevene får fysiske erfaringer og referanser til ulike måleenheter, som de kan bruke til å reflektere over om en mengde er fornuftig.

Å tolke resultater vil være å «se bak tallene» og se dem i sammenheng med helse, forbruk og bærekraftig mat. Hva innebærer det for eksempel at hver nordmann kaster over 80 kg spiselig mat hvert år? 

Eksempler på oppgaver fra nasjonale prøver som relateres til mat og helse 

Her finner du eksempler på oppgaver fra nasjonale prøver som er knyttet til kompetansemål i mat og helse. Hver oppgave er knyttet til den delferdigheten som er hovedutfordringen for flest elever.

NP5: Oppgave 31 2022 – reflektere og vurdere 

Nasjonale prøver oppgave 31 2022
NP mat og helse 1

I oppgave 31 NP5 2022 skal elevene reflektere og vurdere rundt volumstørrelser for kjente beholdere, som brusflaske, bensintank på bil og halvfull vaskebøtte. Oppgaven inviterer ikke til bearbeiding av tall, men til å reflektere over hvor mye de ulike beholderne kan romme.

Det mest kjente referansepunktet for elevene vil trolig være en brusflaske. Analysen viser at de strever med å vurdere hvor mye en vaskebøtte og en bensintank på en bil kan romme. Flere elever mener at både en halvfull vaskebøtte og en bensintank på en bil kan romme 5 L, mens andre mener at halvfulle vaskebøtter kan romme så mye som 50 L. 

Å gjøre erfaringer med målstørrelser, som rom og masse, som elevene kan bruke til å reflektere over om en mengde kan være fornuftig, er et typisk eksempel på regning i mat og helse, og kan knyttes direkte til kompetansemål i faget.

Kompetansemål i mat og helse, LK20, 4. trinn: 

  • bruke reiskap, rom- og vektmål og enkle teknikkar i samband med matlaging 

    NP8: Oppgave 27 2022 – gjenkjenne og beskrive 

    Nasjonale prøver oppgave 27 2022

    NP mat og helse 2

    I oppgave 27 NP8 2022 skal elevene beregne mengden av ris og vann som de trenger for å lage tre porsjoner. Elevene kan bruke ulike strategier for å løse oppgaven. De kan ta utgangspunkt i at 3 er midt imellom 2 og 4, og bruke det til å finne riktig mengde ris og vann. Midt mellom 2 dL og 4 dL er 3 dL, og midt mellom 3 dL og 6 dL er 4,5 dL. De kan også finne ut at antall desiliter ris er det samme som antall porsjoner, og at mengden av vann er en og halv gang så mange desiliter som mengden av ris. Så kan de regne ut hvor mye ris og vann som trengs for å lage én porsjon, og legge det til to porsjoner eller trekke mengden til én porsjon fra fire porsjoner.

    De vanligste feilsvarene i denne oppgaven er at elevene har regnet ut riktig mengde ris, eller har sett at det blir det samme som antall porsjoner, men at de har svart 4 dL eller 5 dL på mengden av vann. Disse elevene har funnet en sammenheng mellom antall porsjoner og antall desiliter ris, men har ikke funnet en korrekt sammenheng mellom antall porsjoner og antall desiliter vann.

    Å tilpasse oppskrifter ved å øke eller redusere mengden av ulike råvarer et er typisk eksempel på regning i mat og helse, og kan knyttes direkte til kompetansemål i faget, som i eksemplet nedenfor.

    Kompetansemål i mat og helse, LK20, 7. trinn: 

    • bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar 

      Aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne 

      Her finner du aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i å kunne regne. Aktivitetene ivaretar fagets egenart og tar utgangspunkt i kompetansemål i mat og helse.

      Planlegge arrangement 

      På ulike trinn planlegger elevene arrangementer, for eksempel elevkveld, besteforeldrekaffe, åpen skole, klassefest, utflukt eller ulike forestillinger i regi skolen. I forbindelse med planlegging av arrangementene kan elevene få ulike arbeidsoppgaver, blant annet: 

      • Beregne oppskrifter 
        De fleste oppskrifter er beregnet for 4 personer. La elevene planlegge hvor mye de trenger av ulike ingredienser til arrangementene, som kan være 1, 2, 3, 6, 8 eller 50 porsjoner.
      • Planlegge innkjøp
        Hvor mye trenger de av ulike ingredienser? Hva blir kostnadene?
      • Beregne næringsinnhold

      Kompetansemål i mat og helse, LK20, 4. trinn: 

      • lage enkle måltider og bidra til å skape en trivelig ramme rundt måltider sammen med andre 
      • bruke redskaper, rom- og vektmål og enkle teknikker i forbindelse med matlaging 

      Kompetansemål i mat og helse, LK20, 7. trinn: 

      • lage måltider fra ulike kulturer og fortelle om og utforske hvordan sosialt fellesskap og samhandling kan være med på å styrke god helse 

      Kompetansemål i mat og helse, LK20, 10. trinn: 

      • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse