Å kunne regne i musikk

Flere barn og en voksen som danser i en gymsal
Her finner du informasjon om hva å kunne regne som grunnleggende ferdighet i musikk er, oppgaver fra nasjonale prøver som er aktuelle for faget, og aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne.

Dette sier læreplanen 

Å kunne regne i musikk er å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde, tekstur og form. Det innebærer å utforske og eksperimentere med mønstre og strukturer, og gjøre beregninger av tid og rom når musikk og dans utspilles. Utviklingen i å kunne regne i musikk går fra å kunne lage, utøve og beskrive enkle mønstre og strukturer, og gjøre enkle beregninger av tid og rom, til en dypere kroppslig og kognitiv forståelse av presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, mønstre og strukturer, tid og rom.

Delferdighetene av å kunne regne i musikk 

Vi vil her beskrive delferdighetene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide og reflektere og vurdere, og hvordan elevene utvikler dem i faget. Kommunikasjon er også en delferdighet av å kunne regne, men formatet til nasjonale prøver gjør at denne delferdigheten ikke kan måles. Kommunikasjon er derfor ikke beskrevet videre. 

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne handler ikke bare om å behandle tall, men kommer til uttrykk i praktiske og kunstneriske erfaringer, og kan derfor være vanskelig å måle i formen til nasjonale prøver. Praktiske erfaringer med mønstre og strukturer, former og figurer, deler og helheter er med på å legge grunnlaget for at elevene utvikler delferdighetene innen regning.

Regning i musikk kan føre til en teoretiserende avsporing som ikke er på musikkfagets premisser, for eksempel regning med noteverdier, og er ikke ønskelig. Det er viktigere at elevene får varierte, praktiske og kroppslige erfaringer med musikkens grunnelementer i utøvelse av dans og musikk. Teorien og de praktiske erfaringene er ikke motsetninger, men for stor vekt på teori er ikke i tråd med læreplanens intensjoner for musikkfaget. 

Vi vil her sette søkelyset på de ulike delferdighetene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide og reflektere og vurdere, og hvordan det er naturlig at elevene utvikler dem i faget.

Gjenkjenne og beskrive

Delferdigheten gjenkjenne og beskrive i musikk handler om at elevene må gjenkjenne strukturer i musikk og dans. Strukturene kommer til uttrykk gjennom for eksempel gjentakelse, kontrast, dynamikk, tekstur, rom, rytme og dramaturgi. For å kunne gjenkjenne og beskrive i musikk må elevene lytte, se og oppfatte musikalske strukturer, og internalisere dem som et utgangspunkt for å bruke og bearbeide.

Bruke og bearbeide 

Delferdigheten bruke og bearbeide handler om praktiske, kroppslige og sanselige tilnærminger til både lytting og bevegelse til musikk, framfor teoretiske beregninger. I utøvelse av musikk eller dans sammen med andre må elevene forholde seg til musikkens grunnelementer. De skal både imitere og lage musikk og dans selv, der de tar i bruk musikalske virkemidler som puls, rytme og melodi. Etter hvert som elevene blir eldre, skal de utøve musikk med utgangspunkt i notasjoner, for eksempel noter, akkordskjema eller grafiske partiturer. 

Reflektere og vurdere

I samspill med andre kan elevene både reflektere og vurdere samspillet i sanntid og i ettertid. I sanntid kan de justere tempo, dynamikk, intonasjon, timing og lignende. I ettertid kan de sette ord på erfaringer fra samspillet, og eventuelt vurdere behov for mer hensiktsmessige endringer. Når elevene opplever egne og andres musikk- eller danseuttrykk, må de være i stand til å reflektere over hva det kunstneriske uttrykket formidler, og hvordan de påvirkes affektivt. Etter hvert må de også kunne sammenligne egne og andres vurderinger i forhold til sjangertrekk og musikalske grunnelementer.

Eksempel på en oppgave som kan relateres til kompetansemål i musikk 

Her finner du eksempler på oppgaver fra nasjonale prøver som er knyttet til kompetansemål i musikk. Hver oppgave er knyttet til den delferdigheten som er hovedutfordringen for flest elever.

NP5: Oppgave 11 2022 – bruke og bearbeide 

Nasjonale prøver oppgave 11 2022

NP musikk

Oppgave 11 NP5 2022 handler om å bruke informasjon om antall slag til å beregne hvilket notebilde som representerer 7 slag. Oppgaven forutsetter ikke at elevene har notekunnskaper, siden noteverdien er oppgitt i oppgaveteksten. Av feilsvarene kan det likevel se ut som at elevene ikke benytter seg av informasjonen som er oppgitt, når det velger svaralternativ, men er opphengt i antall noter. 

Kompetansemål i musikk, LK20, 4. trinn: 

  • eksperimentere med rytmer, melodier og andre grunnelementer, sette sammen mønstre til komposisjoner, også ved bruk av digitale verktøy, og beskrive arbeidsprosesser og resultater 

    Aktiviteter som utvikler elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne 

    Her finner du betraktninger om hvordan vi kan utvikle elevenes ferdigheter i å kunne regne i musikkfaget.

    All musikk og dans som forholder seg til puls og/eller rytmikk, har en umiddelbar kobling til den grunnleggende ferdigheten regning, gjennom parametere som tempo, perioder, underdelinger og synkoper. I ulike former for notasjon må elevene også forholde seg til beregninger av tid og rom.

    Dans kommer til uttrykk både i faste og regelbundne mønster og i frie og improviserte bevegelser. Innenfor alle former for dans vil begreper knyttet til tid og rom være sentrale og bidra til å analysere, forstå og bygge opp en dans. Grunnleggende begreper er høyre, venstre, foran, bak, over, under, rundt, og retningsbegrep som framover, bakover, til side, i par, i sirkel. Å utforske dans som kroppslige, romlige og estetiske uttrykk er et eksempel på å beregne tid og rom i musikkfaget.