Å kunne regne i samfunnsfag

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere talmateriale og store data i lys av kontekst og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Vidare inneber det å bruke tidslinjer og målestokk til å utforske og presentere historiske og geografiske forhold og sjå samanhengar. Å kunne arbeide med problemstillingar knytte til økonomi og forbruk, og samanhengen mellom disse, inngår òg. Utviklinga av rekneferdigheiter i faget går frå å tolke konkrete og enkle tabellar og grafiske framstillingar til å kombinere og analysere større datamengder og sjå endringer over tid. 

Å gjenkjenne og beskrive i samfunnsfag vil være å gjenkjenne problemer eller situasjoner i faglige kontekster som kan undersøkes ved hjelp av regning, og matematisere disse. Å matematisere en situasjon, kan for eksempel være å lage et regneuttrykk som gir svar på et matematisk spørsmål.

Et av kompetansemålene etter 4. trinn er at elevene skal kunne bruke metoder for opptelling og klassifisering i enkle samfunnsfaglige undersøkelser og presentere enkle uttrykk for mengder og størrelser i diagram og tabeller. Etter 7. trinn handler et av kompetansemålene om at elevene skal gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy. Etter 10. trinn skal elevene bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er. Alle disse kompetansemålene er eksempler på hvordan regning i samfunnsfag kommer til uttrykk i læreplanen. I arbeidet med disse kompetansemålene må elevene ut fra spørsmålene de stiller, gjenkjenne hva de trenger å innhente av tallmateriale/data for å besvare matematiske spørsmål. Elevene må også gjenkjenne og beskrive hvilken matematikk de trenger for å kunne bearbeide tallmateriale/data. Dette kan være knyttet til hvilket regneuttrykk som besvarer spørsmålene, eller hvordan resultatene skal presenteres.

For å besvare samfunnsfaglige spørsmål må elevene utføre beregninger. Å utføre beregninger er det mange forbinder med å regne som grunnleggende ferdighet. Beregninger er en del av delferdigheten bruke og bearbeide, men bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet som måles i nasjonale prøver i regning.

For at elevene skal kunne utføre beregninger eller fremstille resultater, må de velge formålstjenlig strategi for å utføre beregningene eller presentere resultatene i valgt representasjon. Aktuelle representasjoner kan være diagram, tegning eller tall. Hvilken strategi eller representasjon som er formålstjenlig er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere. Elevene kan utføre beregninger basert på regneuttrykk eller matematiske modeller.

I samfunnsfag vil elevene kunne bli utfordret innen flere ulike deler av matematikkfaget. Regneoperasjoner og ulike framstillinger av brøk, prosent, desimaltall, store tall, målestokk, tidslinjer, økonomi og statistikk er eksempler det er mulig å arbeide med i samfunnsfag.

I faget samfunnsfag møter elevene mange tall. Dette kan være tall fra egne beregninger, eller tall basert på andres beregninger i for eksempel en lærebok. Å tolke resultat og sette disse inn i den praktiske konteksten som tallene er hentet fra, vil være en viktig del av å reflektere og vurdere i faget. Det innebærer også å vurdere og reflektere over om den matematiske modellen gir et godt bilde av situasjonen den beskriver. Kritisk vurdering av statistikk er en naturlig del av å reflektere og vurdere i samfunnsfag. Det å reflektere over hva som ligger bak statistikk man får presentert, vil være en viktig del av kompetansen i samfunnsfag og er vesentlig i kjerneelementene «samfunnskritisk tenking og sammenhenger» og «demokratiforståelse og deltakelse».

Påstander som «Syv av ti vil ta fjerde dose med vaksine.», «77 % stemte ved forrige Stortingsvalg» og «I 2021 var gjennomsnittslønn per måned 50 790 kroner. Medianlønn per måned var 45 830.» krever ofte at vi går inn i tallmaterialet og setter dette i perspektiv for at elevene skal forstå påstandene. Å tolke disse tallene og resultatene vil i mange tilfeller være å prøve å «se bak tallene» og eksemplifisere ved hjelp av et tallmateriale som gir samme resultat. En slik tilnærming, litt avhengig av kontekst, vil berøre mange av kjerneelementene i faget, og utvikle elevenes faglige kompetanse.

Oppgave 12 NP5 2022, tar utgangspunkt i en kontekst som kan være krevende for elevene å gjenkjenne og beskrive. I oppgaveteksten er det tre setninger, der hver setning gir informasjon som elever må ta hensyn til når de skal matematisere situasjonen. Elevene må identifisere alle tre tallene, og forstå at alle tallene må multipliseres for å komme fram til riktig løsning. En stor andel av feilsvarene handler om at elevene ikke behersker dette, og regner kun med to av tallene.

Konteksten til oppgaven kan være noe ukjent for elevgruppen, men kan enkelt overføres til andre kontekster der elevene utfordres til å gjenkjenne flere tall som må multipliseres for å finne svaret. Det kan handle om situasjoner som inneholder multiplikative repetisjoner, som for eksempel loddsalg hvor hver loddbok inneholder 100 lodd, hvert lodd koster 5 kr og du selger ut fire loddbøker. Andre kontekster kan være kjøp og salg, ukelønn og sparing o.l.

Oppgave 6 NP8 2022 tar utgangspunkt i en nyhetssak om andel registrerte smittede av Covid-19. Dette er en vanlig framstilling i nyhetsbildet, når man skal beskrive hvor stor andel av noe er. Analysene viser at elevene har utfordringer med å gjenkjenne og beskrive regningen i oppgaven. Alle feilsvar er knyttet til at elevene har utfordringer med å matematisere situasjonen riktig.

Denne oppgaven er et eksempel på hvordan den grunnleggende ferdigheten å regne kan komme til uttrykk i samfunnsfag. I lærebøker, fagartikler og nyhetssaker blir elevene presentert for lignende situasjoner som i oppgave 6 NP8 2022, som kan være naturlig å undersøke nærmere ved å stille matematiske spørsmål. Eksempel på et kompetansemål hvor dette kan være aktuelt er gjengitt nedenfor.

Temaet personlig økonomi møter elevene i kompetansemål gjennom hele grunnskolen.

Personlig økonomi for elever i grunnskolen kan være å identifisere hvilke gjentagende eller faste utgifter en elev kan ha i sin hverdag. Når noen slike utgifter er identifisert kan man undersøke hvor store utgiftene blir hver uke, måned eller hvert år. Videre kan elevene tolke resultatene og diskutere om utgiftene står i samsvar til den hverdagslige verdien den skaper.

Sparing er også et perspektiv som er egnet å trekke inn. Hvilke utgiftskutt kan være fornuftige, og eventuelt overføres til sparing? Hvordan vil en fornuftig spareutvikling utvikle seg?

Gjentagende eller faste utgifter for elever kan være:

• Daglige/ukentlige/månedlige kjøp (godteri, drikke, lunsj, etc)
• Ulike abonnementer (mobil, gaming, tv/streaming, etc)
• Treningsavgiften, medlemsavgifter etc

Aktuelle spørsmål som kan undersøkes:

• Hvor mye koster dine gjentagende eller faste utgifter per dag/uke/måned/år/fram til du fyller 18 år?
• Gjenspeiler beløpet verdien, er det verdt det?
• Hvor mye av beløpet kan det være fornuftig å gjøre om til sparing?
• Vil alle utgiftskutt påvirke din hverdag i like stor grad? Hvilke kutt vil føre til ingen eller liten påvirkning av din hverdag?
• Hvor høy må din inntekt (ukelønn/månedslønn) være for å dekke eget forbruk, og hvilke arbeidsoppgaver vil stå i samsvar til en slik inntekt?

I samfunnsfag møter elevene mange tall som må tolkes for at de skal gi mening. I mange sammenhenger blir prosent brukt til å beskrive endring. I Adresseavisen mai 2020, kan man lese at “regjeringen anslår en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,5 %”. Hva vil det si i praksis? Hvor mange kroner utgjør det om årslønnen er 300 000 kr? Hva med 500 000 kr? Hva med 1 000 000 kr? På TV2 sin nettside kan man i februar 2020, lese at “en gjennomsnittlig månedslønn for folk som jobber fulltid, var i september 2019 på omtrent 47 300 kr. Det er en vekst på i underkant av 1700 kr fra året før”. Hvor mange prosent lønnsøkning er det? Slike opplysninger fra ulike nyhetsmedier kan danne utgangspunkt for vurdering av hvordan arbeid og inntekt påvirker personlig økonomi, levestandard og livskvalitet.

La elevene søke og finne informasjon om gjennomsnittslønn til ulike yrkesgrupper. Ta utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjøret 2021.

Elevene kan jobbe med følgende problemstillinger:

• Hvor mange kroner i året utgjør lønnsøkningen i ulike yrkesgrupper?
• Hvor mange prosent økning i årslønn gir det generelle tillegget i ulike yrkesgrupper?
• Hvor mange prosent økning i årslønn gi lavlønnstillegget for de aktuelle yrkesgruppene?
• Hva vil dere foretrekke av prosentvist tillegg eller tillegg i antall kroner?
• Hva vil være mest rettferdig?