Å kunne regne i samfunnsfag

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere talmateriale og store data i lys av kontekst og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Vidare inneber det å bruke tidslinjer og målestokk til å utforske og presentere historiske og geografiske forhold og sjå samanhengar. Å kunne arbeide med problemstillingar knytte til økonomi og forbruk, og samanhengen mellom disse, inngår òg. Utviklinga av rekneferdigheiter i faget går frå å tolke konkrete og enkle tabellar og grafiske framstillingar til å kombinere og analysere større datamengder og sjå endringer over tid. 

Å gjenkjenne og beskrive i samfunnsfag vil være å gjenkjenne problemer eller situasjoner i faglige kontekster som kan undersøkes ved hjelp av regning, og matematisere disse. Å matematisere en situasjon, kan for eksempel være å lage et regneuttrykk som gir svar på et matematisk spørsmål.

Et av kompetansemålene etter 4. trinn er at elevene skal kunne bruke metoder for opptelling og klassifisering i enkle samfunnsfaglige undersøkelser og presentere enkle uttrykk for mengder og størrelser i diagram og tabeller. Etter 7. trinn handler et av kompetansemålene om at elevene skal gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy. Etter 10. trinn skal elevene bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er. Alle disse kompetansemålene er eksempler på hvordan regning i samfunnsfag kommer til uttrykk i læreplanen. I arbeidet med disse kompetansemålene må elevene ut fra spørsmålene de stiller, gjenkjenne hva de trenger å innhente av tallmateriale/data for å besvare matematiske spørsmål. Elevene må også gjenkjenne og beskrive hvilken matematikk de trenger for å kunne bearbeide tallmateriale/data. Dette kan være knyttet til hvilket regneuttrykk som besvarer spørsmålene, eller hvordan resultatene skal presenteres.

For å besvare samfunnsfaglige spørsmål må elevene utføre beregninger. Å utføre beregninger er det mange forbinder med å regne som grunnleggende ferdighet. Beregninger er en del av delferdigheten bruke og bearbeide, men bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet som måles i nasjonale prøver i regning.

For at elevene skal kunne utføre beregninger eller fremstille resultater, må de velge formålstjenlig strategi for å utføre beregningene eller presentere resultatene i valgt representasjon. Aktuelle representasjoner kan være diagram, tegning eller tall. Hvilken strategi eller representasjon som er formålstjenlig er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere. Elevene kan utføre beregninger basert på regneuttrykk eller matematiske modeller.

I samfunnsfag vil elevene kunne bli utfordret innen flere ulike deler av matematikkfaget. Regneoperasjoner og ulike framstillinger av brøk, prosent, desimaltall, store tall, målestokk, tidslinjer, økonomi og statistikk er eksempler det er mulig å arbeide med i samfunnsfag.

I faget samfunnsfag møter elevene mange tall. Dette kan være tall fra egne beregninger, eller tall basert på andres beregninger i for eksempel en lærebok. Å tolke resultat og sette disse inn i den praktiske konteksten som tallene er hentet fra, vil være en viktig del av å reflektere og vurdere i faget. Det innebærer også å vurdere og reflektere over om den matematiske modellen gir et godt bilde av situasjonen den beskriver. Kritisk vurdering av statistikk er en naturlig del av å reflektere og vurdere i samfunnsfag. Det å reflektere over hva som ligger bak statistikk man får presentert, vil være en viktig del av kompetansen i samfunnsfag og er vesentlig i kjerneelementene «samfunnskritisk tenking og sammenhenger» og «demokratiforståelse og deltakelse».

Påstander som «Syv av ti vil ta fjerde dose med vaksine.», «77 % stemte ved forrige Stortingsvalg» og «I 2021 var gjennomsnittslønn per måned 50 790 kroner. Medianlønn per måned var 45 830.» krever ofte at vi går inn i tallmaterialet og setter dette i perspektiv for at elevene skal forstå påstandene. Å tolke disse tallene og resultatene vil i mange tilfeller være å prøve å «se bak tallene» og eksemplifisere ved hjelp av et tallmateriale som gir samme resultat. En slik tilnærming, litt avhengig av kontekst, vil berøre mange av kjerneelementene i faget, og utvikle elevenes faglige kompetanse.

Når elevene deltar i samfunnsfaglige diskusjoner må de både kunne lytte og gi respons til andre. Å kunne bruke både skriftlig og muntlig argumentasjon er vesentlig for faget. Elevene må også kunne formidle og presentere informasjon skriftlig, og kunne dokumentere og presentere resultat av samfunnsfaglige undersøkelser.

Temaet personlig økonomi møter elevene i kompetansemål gjennom hele grunnskolen.

Personlig økonomi for elever i grunnskolen kan være å identifisere hvilke gjentagende eller faste utgifter en elev kan ha i sin hverdag. Når noen slike utgifter er identifisert kan man undersøke hvor store utgiftene blir hver uke, måned eller hvert år. Videre kan elevene tolke resultatene og diskutere om utgiftene står i samsvar til den hverdagslige verdien den skaper.

Sparing er også et perspektiv som er egnet å trekke inn. Hvilke utgiftskutt kan være fornuftige, og eventuelt overføres til sparing? Hvordan vil en fornuftig spareutvikling utvikle seg?

Gjentagende eller faste utgifter for elever kan være:

• Daglige/ukentlige/månedlige kjøp (godteri, drikke, lunsj, etc)
• Ulike abonnementer (mobil, gaming, tv/streaming, etc)
• Treningsavgiften, medlemsavgifter etc

Aktuelle spørsmål som kan undersøkes:

• Hvor mye koster dine gjentagende eller faste utgifter per dag/uke/måned/år/fram til du fyller 18 år?
• Gjenspeiler beløpet verdien, er det verdt det?
• Hvor mye av beløpet kan det være fornuftig å gjøre om til sparing?
• Vil alle utgiftskutt påvirke din hverdag i like stor grad? Hvilke kutt vil føre til ingen eller liten påvirkning av din hverdag?
• Hvor høy må din inntekt (ukelønn/månedslønn) være for å dekke eget forbruk, og hvilke arbeidsoppgaver vil stå i samsvar til en slik inntekt?

I samfunnsfag møter elevene mange tall som må tolkes for at de skal gi mening. I mange sammenhenger blir prosent brukt til å beskrive endring. I Adresseavisen mai 2020, kan man lese at “regjeringen anslår en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,5 %”. Hva vil det si i praksis? Hvor mange kroner utgjør det om årslønnen er 300 000 kr? Hva med 500 000 kr? Hva med 1 000 000 kr? På TV2 sin nettside kan man i februar 2020, lese at “en gjennomsnittlig månedslønn for folk som jobber fulltid, var i september 2019 på omtrent 47 300 kr. Det er en vekst på i underkant av 1700 kr fra året før”. Hvor mange prosent lønnsøkning er det? Slike opplysninger fra ulike nyhetsmedier kan danne utgangspunkt for vurdering av hvordan arbeid og inntekt påvirker personlig økonomi, levestandard og livskvalitet.

La elevene søke og finne informasjon om gjennomsnittslønn til ulike yrkesgrupper. Ta utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjøret 2021.

Elevene kan jobbe med følgende problemstillinger:

• Hvor mange kroner i året utgjør lønnsøkningen i ulike yrkesgrupper?
• Hvor mange prosent økning i årslønn gir det generelle tillegget i ulike yrkesgrupper?
• Hvor mange prosent økning i årslønn gi lavlønnstillegget for de aktuelle yrkesgruppene?
• Hva vil dere foretrekke av prosentvist tillegg eller tillegg i antall kroner?
• Hva vil være mest rettferdig?

I dette undervisningsopplegget skal elevene se sammenhenger mellom historiske hendelser og utviklingen i Norge. Elevene skal vurdere og reflektere hvordan samfunnet i Norge kunne blitt dersom hendelser vedrørende nazismens fremvekst i Tyskland hadde utviklet seg annerledes.

Årstinn: 8-10

Tidsbruk: 1-2 undervisningstimer

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er
• gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane

Beskrivelse av opplegget

Lærer og elever finner sammen frem oversikter over utvikling av nazismen i Tyskland, og bruker tid i hel klasse til å belyse bakgrunn for denne utviklingen og generell samfunnsutvikling i Tyskland i mellomkrigsperioden.

Strategier for hvordan man tolker diagrammer og vurderer et slikt tallmateriale må jobbes grundig med i hel klasse eller i gruppe. Det videre arbeidet kan elevene utføre individuelt, i par eller grupper.

Videre sammenstilles kunnskapen om utviklingen i Tyskland sammen med informasjon om samfunnsutviklingen i Norge før, under og etter 2. verdenskrig.

Elevene presenterer kunnskapsbaserte vurderinger og refleksjoner rundt to forhold:

• sammenhenger mellom en valgt historisk hendelse og utvikling i Norge
• hvordan samfunnet i Norge kunne ha blitt dersom hendelsene vedrørende nazismens fremvekst i Tyskland hadde utviklet seg annerledes

Presentasjonen kan være støttet av digitale verktøy med egenproduserte grafiske fremstillinger, tabeller og/eller diagrammer (GeoGebra, regneark eller lignende), og den kan være innledning til en diskusjon i klassen.

Oppgave til elevene

1. Diskuter hvordan den historiske utviklinga i Tyskland har påvirket og formet dagens Norge.
2. Diskuter hvordan det norske samfunnet kunne sett ut dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes.

Hvordan kommer regning til syne i undervisningsopplegget?

I dette undervisningsopplegget henter elevene inn, arbeider med og vurderer tallmateriale knyttet til utvikling av nazismen i mellomkrigstida i Tyskland. Noe av datagrunnlaget finnes fremstilt i diagrammer og tabeller. For å vise forståelse og sammenhenger, kan det være en idé å la elevene skrive nøkkelsetninger til diagrammer/tabeller som blir brukt med utgangspunkt i spørsmål som for eksempel:

• Når skjer det endringer?
• Hva er differansen mellom laveste og høyeste registrering?
• Hvor stor er den prosentvise økningen fra bunnivå til toppnivå?
• Hva kan være årsaker til denne utviklingen?

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og beskrive

I denne aktiviteten må elevene gjenkjenne ulike representasjoner og fremstillinger når de søker etter data som beskriver historiske hendelser. Videre må elevene formulere en matematisk modell som de kan bruke til å sammenfatte dataene de finner. Den matematiske modellen skal gi et godt grunnlag til diskusjonene knyttet til elevoppgavene.

Bruke og bearbeide

Elevene må bruke og bearbeide dataene de finner om de historiske hendelsene på en slik måte at de passer inn i den matematiske modellen. I dette undervisningsopplegget kan det for eksempel være å hente ulike opplysninger og sette de inn i en oversiktlig tabell. Et annet eksempel kan være å hente opplysninger fra tabeller, statistikk og lignende, og fremstille informasjonen grafisk. I tillegg kan dataene være presentert på mange ulike måter der elevene må bearbeide informasjonen. For eksempel fikk nazistene 800 000 stemmer i 1928, mens tallet ved valget i 1930 hadde økt til 6,7 millioner stemmer. Her kan det være interessant å se på prosentvis økning, noe som krever kunnskap om prosentregning.

Reflektere og vurdere

Elevene må til slutt reflektere om den matematiske modellen gir et bilde på det de ønsker å formidle, og vurdere om modellen gir en riktig framstilling av dataene. For at den matematiske modellen skal kunne brukes for å bygge opp under argumenter i diskusjonen er det viktig at den gir en riktig framstilling av virkeligheten.

Kommunisere

Eleven formidler argumenter og bidrar i diskusjon rundt sammenhengen mellom en historisk hendelse i mellomkrigstidas Tyskland og samfunnsutviklingen i Norge. Videre forklarer de den historiske utviklingen med utgangspunkt i modellen. I tillegg argumenterer elevene for hvordan samfunnet i Norge kunne vært med bakgrunn i modellen.

Denne beskrivelsen er inspirert av eksempler fra samfunnsfag på 9.trinn ved Furnes ungdomsskole i Ringsaker kommune. Denne skolen var med i pilotering av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012/13 med satsingsområdet regning i alle fag.

I undervisningsopplegget er det spesielt kompetansemålet fra hovedområdet Utforskeren som er på planen, men det er viktig å se dette i sammenheng med mål fra hovedområdet Samfunnskunnskap. Elevene skal simulere en valgdagsmåling, gjør en vurdering om det forestående valget som bygger på innhentet informasjon, omformer et stort tallmateriale og fremstiller dette i tabeller og grafer.

• Årstinn: 8-10

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
• beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar

Beskrivelse av forarbeid, oppgave til elevene, modellering og gjennomføring

Dette undervisningsopplegget er spesielt aktuelt å bruke i år der det er stortingsvalg eller kommunevalg, og egner seg å bruke i perioden i forkant av valget. I forkant eller parallelt i arbeidet med undervisningsopplegget bør det arbeides med kompetansemål i læreplanen som handler om demokrati og politiske institusjoner.

Læreren skal simulere et valg med å bruke seigmenn med fire forskjellige farger som representerte velgere for hvert sitt parti. Eksempelvis Rødt, Gult, Grønt og Oransje. Læreren må legge 200 seigmenn i en kasse på forhånd slik at det bare er læreren som vet hvor mange det er av hver farge. Læreren må også opplyse hvordan det gikk ved «forrige valg». Da kan det være lurt å velge data for «forrige valg» som gir en relativt stor endring for enkelte av partiene ved dette valget.

Elevene bør bli delt inn i grupper med 3-4 elever i hver gruppe, og få følgende oppgavebeskrivelse:

• Gjennomfør en «valgdagsmåling» på et utvalg av de 200 velgerne. Lag en prognose for det forestående valget. Bruk resultater fra «valgdagsmålingen», resultater fra forrige valg samt annen aktuell informasjon for å underbygge vurderingene.
• Presenter resultatene for klassen. Få også fram de beregningene som ble gjort for å komme fram til resultatene. Bruk gjerne digitale presentasjonsverktøy med egenproduserte grafiske fremstillinger, tabeller og eller diagrammer.

Målingen bør gjennomføres slik at elevene etter tur trekker seigmenn ut av boksen og registrerer farge. Hver gruppe må avgjøre selv hvor mange de bør spørre og hvordan de kan bruke resultatene til å vurdere oppslutningen til hvert enkelt parti. Det er viktig at de vurderer hvor sannsynlig det er at utvalget de har trukket ut er representativt. Videre må de sammenligne oppslutningen ved forrige valg. Dataene skal presenteres oversiktlig, og elevene må velge om de vil skrive dem inn i en tekst og/eller bruke tabeller og diagram for å framstille sine funn. Underveis er det viktig at læreren observerer arbeidet i gruppene og gir tilbakemeldinger som kan støtte læringsprosessen og registrere innspill som kan tas opp til diskusjon i fellesskap i klassen.

Underveis eller i etterkant av presentasjonene er det viktig at læreren får i gang en diskusjon i klassen om hvordan denne simuleringen kan relateres til virkeligheten og hvordan erfaringer fra et begrenset eksperiment kan generaliseres til å gjelde en større populasjon.

Vurdering

Målet for timen må være tydelig for elevene.  Det bør formuleres læringsmål som er avledet fra kompetansemålene. Det er viktig at elevene forstår disse, og hva som forventes av dem. I dette opplegget må elevene bli vurdert ut ifra om de klarer å bruke statistikken de henter inn, slik at de framstiller resultatene på en riktig måte. Dessuten er det viktig at de klarer å bruke kildekritikk, det vil si at de klarer å se eventuelle svakheter med statistikken de presenterer. Læreren må man være spesielt påpasselig slik at elevene forstår at de skal vise sin kompetanse i læringsmålene, og ikke at det er selve presentasjonen som blir avgjørende for sin vurdering. Likevel er måten en presenterer viktig for å få vist sin kompetanse. Da er det viktig at lærer veileder elevene underveis i arbeidet opp imot læringsmålene.

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og beskrive

I dette undervisningsopplegget må elevene gjenkjenne hvordan prosent brukes til å beskrive hvor stort et parti er i forhold til et annet. Videre må elevene gjenkjenne ulike måter å presentere en slik datamengde ved å formulere en matematisk modell. Modellen skal presentere valgresultatene på en representativ måte og sette de i sammenheng med valgresultatene fra forrige valg. Eksempler på matematiske modeller her kan være tabeller og grafiske framstillinger.

Bruke og bearbeide

Elevene må bruke og bearbeide valgresultatene slik at de passer til den matematiske modellen. I dette opplegget kan det innebære å bruke prosentvis økning eller nedgang fra tidligere målinger i modellen. Det kan også handle om å bearbeide tallene ved å gjøre om enhetene hvis det er mest gunstig for modellen.

Reflektere og vurdere

Elevene må til slutt reflektere om den matematiske modellen gir et bilde på det de ønsker å formidle, og vurdere om modellen gir en riktig framstilling av dataene. I dette opplegget handler det om å vurdere om modellen framstiller målingene for de ulike partiene på en god måte, slik at modellen underbygger vurderingene elevene tar med tanke på oppgaven.

Kommunisere

Eleven formidler, både skriftlig og muntlig, resultatene av en simulering og relaterer det til virkeligheten. Elevene må videre kommunisere resultatene sine muntlig for resten av klassen i plenum med hjelp av fremstillingene som den matematiske modellen viser. Her blir det derfor viktig at også modellen viser resultatene på en god måte slik at den kommuniserer resultatet i seg selv.

Dette undervisningsopplegget er basert på et opplegg som ble gjennomført under piloteringen av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012/13 med satsingsområdet regning i alle fag.