Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…
Tilpassa opplæring, Dybdelæring, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Målet med denne artikkelen er å sette fokus på forskning om god læring og undervisning i matematikk ved å gi en sammenfattet og lett tilgjengelig - men samtidig faglig robust - oversikt over sentrale ideer innen dette forskningsfeltet.
Vi vil referere til både norsk og internasjonal litteratur, men vil hele tiden å beholde den norske konteksten som bakgrunn for det som blir…
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
Tegn og symboler har stor betydning når man skal arbeide med og forstå matematikk. En representasjon er ikke identisk med det matematiske objektet.
Denne teksten har fokus på arbeid med ulike representasjoner, slik at elevene ser det matematiske objektet på ulike måter, og dermed utvikler god forståelse av hva det matematiske objektet er.
Dybdelæring, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Alle elever trenger å bli utfordret kognitivt i matematikkundervisningen, også elever som presterer lavt i matematikk. Oppgaver som stiller store kognitive krav, fremmer og utfordrer blant annet elevenes resonnement- og problemløsningskompetanse, og krever at elevene må bruke relevant forkunnskap og ulike representasjoner, og oppgavetypen fokuserer på å utvikle forståelse for matematiske begreper…
Vi som arbeider med Kengurukonkurran-sen synes det er spennende at elever fra 10 til 16 år blir utfordret på mer eller mindre den samme oppgaven. I tillegg er det interessant at en ide kan utvikles og dermed varieres, gjøres enklere eventuelt vanskeligere ved at noen opplysninger i teksten blir forandret og/eller at spørsmålet på slutten av oppgaven endres.
Etter sommerferien når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon. Når påsken nærmer seg, stresser lærerne for å bli ferdige med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon.
Denne teksten ser på måter å repetere på som gir elevene langt større utbytte enn en ny gjennomgang som ikke hjelper til forståelsen.
En nykomling er i denne sammenhengen en oppgave eller en oppgaveidé som tidligere ikke har vært med i Kengurukonkurransen. Jeg har vist fram og diskutert oppgaven med flere kolleger, og mange av dem har heller ikke løst en slik oppgave. Så det er kanskje ikke bare i kengurusammenheng at dette er en nykomling. Har du sett oppgaven eller noe som ligner, tidligere?