Elevene i en sjetteklasse hadde deltatt i Kengurukonkurransen. I etterkant fikk de tilbake hver sin besvarelse som var rettet og registrert, uten at læreren hadde markert hva som var riktig eller galt på arket. Elevene hadde ingen hjelp fra rettinga til å se hvilke svar som var riktige.
Denne teksten tar for seg noen oppgaver, og hvilken tilnærming noen av elevene hadde til dem.
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Australske universiteter har siden 1970-tallet brukt det de kaller «whiteboarding» (Forrester, Sandison & Denny, 2017). Det innebærer å bruke whiteboardtavler som et verktøy i matematikkundervisningen for å fremme høyere ordens tenking og resonnering i tillegg til samarbeidslæring. Elevene skal stå foran tavlene (som må kunne pusses av) i små grupper og løse matematikkproblemer. …
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Når elever arbeider med LIST ressurser, er lærerens oppgave å veilede dem i utforsking av matematikk. Elever kan utforske den samme oppgaven på ganske ulike vis, med ulike strategier og ved hjelp av ulike representasjoner. Det kan derfor være en utfordring å stille de riktige spørsmålene – på riktig tidspunkt.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Kjerneelementene skal være bærende elementer i matematikkundervisningen, og fremhever viktige aspekter i undervisningen. Ett av kjerneelementene er resonnering og argumentasjon, som er en tilnærming mot det å utvikle matematiske bevis.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Barn som utforsker rommet, gjenkjenner og beskriver det og gjør det til sitt, utvikler geometrisk innsikt og sin romforståelse. Romforståelse er en kompleks kompetanse som består av mange delferdigheter. Romforståelse handler om å oppfatte rommets ulike egenskaper, om å være i stand til å orientere seg i rommet og om å mentalt forestille seg endringer i det.
Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe. De lærer kanskje å krabbe for å nå fram til noe de har lyst på? Barn løser problemer helt naturlig med problemløsingsstrategier som å herme etter andre, prøve ut ting, gjøre mange feil og justerer strategiene sine deretter.
For mange barn kan overgangen fra barnehage til skole være utfordrende. I denne artikkelen blir det beskrevet hva som kan være årsakene til at overgangen er utfordrende. Artikkelen løfter frem kjennetegn på en god overgang, og sier noe om hvordan man kan jobbe for å oppnå en god overgang.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Realfaglig innhold innebærer at de voksne har blikk for barns utforskning innen naturfag og matematikk, og at de ser mulighetene for å inspirere til videre aktivitet og samtale. Her får du ideer og inspirasjon for å bruke nærmiljøet i arbeid med realfag.
Rom inneber vårt behov for å kjenne til, beskrive og forstå samanhengar i omgjevnadane våre. I alle kulturar og til alle tider har menneske hatt behov for å utforske sine omgjevnadar, for eksempel for å finne mat, for å finne vegen over større avstandar eller for å konstruere ulike verktøy.
Denne teksten beskriv nokre aspekt ved romforståing. Det å kunne tenke romleg er viktig…