Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Kunnskap om hvordan elever utvikler sine strategier, gir deg som lærer et redskap for å vurdere hvor elevene er i sin utvikling og hvordan eleven kan utvikle sine strategier videre.
Denne artikkelen er en omarbeiding av artikkelen «Barns strategier i arbeid med tall» (Svingen, 2016) og hovedfokuset her vil være på hvordan elever utvikler tallfaktakunnskap. Målet er at elever…
Tegn og symboler har stor betydning når man skal arbeide med og forstå matematikk. En representasjon er ikke identisk med det matematiske objektet.
Denne teksten har fokus på arbeid med ulike representasjoner, slik at elevene ser det matematiske objektet på ulike måter, og dermed utvikler god forståelse av hva det matematiske objektet er.
Representasjoner, Tallforståelse, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Kenguruoppgavene er flervalgsoppgaver med fem svaralternativer. Noen av svaralternativene er valgt ut fra feilsvar vi kan forvente, mens andre er mer eller mindre tilfeldig valgt.
Oppgavene er ikke pilotert, noe som ofte gjøres for å finne feilsvar ut fra gitte kriterier. Likevel er det fullt mulig å utnytte ressursen som ligger i flervalgsoppgaver til å berike og utvide den…
Matematikk kan brukes i en praktisk sammenheng, dvs. det er fagets anvendelsesmuligheter og bruksområder som skal synliggjøres. Når matematikk brukes som et redskapsfag, bør kvaliteten på det som skal lages, både når det gjelder form og funksjon, øke og bli til noe bedre enn om matematikken hadde vært fraværende. Det skal vises på produktet at det er gjennomtenkt, og at det ikke er tilfeldig at…
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).
Nesten uansett hvor vi er og hva vi gjør i hverdagen vår møter vi mange matematiske tegninger og symboler. Dette kan være tall, tallinje, tallfigurer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer og beskrivelser med naturlig språk. Disse forskjellige uttrykksformene i matematikk er representasjoner.
Misoppfatninger i matematikk, Representasjoner, Tallforståelse
Denne artikkelen bygger på artikkelen Å utvikle elevers begrepsforståelse (Kerstin Pettersson og Gerd Brandell, 2017). Der finner man eksempel på terskelbegrepene funksjon og derivert. Denne artikkelen inneholder et par andre eksempler på terskelbegrep, brøk og sannsynlighet. Den har eksempler på hva som kan gå galt i overgangsfasen og gir noen tips til hva man kan gjøre for å hjelpe elevene over…
Camilla Normann Justnes, Ingunn Valbekmo, Svein H. Torkildsen
Kompetanseutvikling i matematikk, Organisasjonsutvikling, Representasjoner
Studier av overgangssituasjoner viser at alle overganger byr på muligheter som ansatte i barnehager og skoler kan gripe fatt i. I overgangen oppstår ofte et brudd i kontinuitet. Dersom ansatte i barnehagen og lærere i skolen sammen kan skape kontinuitet for barn og unge, vil det være med på å trygge overgangssituasjonene.
Når barnehager og skoler samarbeider om å skape sammenheng i…
Observasjon er viktig i matematikkfaget, i andre fag og i dagliglivet. Erfaringer fra klasserommet har vist at elever strever med å observere i matematikk. De er usikre på hva som er relevant i en gitt situasjon og hva de skal se etter.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på observasjon og hvordan elever kan bli bedre til å observere.