Oppgaveløsingen har tradisjonelt en sentral rolle i matematikkundervisningen, og en sentral del av matematikklærerens arbeid er valg eller utforming av oppgaver elevene skal arbeide med. Oppgavene elevene får arbeide med har stor betydning for hva de lærer og hvor motivert de blir for faget.
Stein og Smith (1998) skiller mellom matematikkoppgaver som stiller lave kognitive krav og…
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Barn er nysgjerrig og vil gjerne utforske hvordan ting henger sammen for å forstå verden. Det å se sammenhenger er viktig for forståelse og innsikt. Naturfag fokuserer spesielt på sammenhenger i naturen, og matematikk forteller oss hvordan vi kan undersøke sammenhenger.
Denne teksten belyser hvorfor vi sorterer, og tar for seg aspektene klassifisering og ordning innenfor sortering.
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing
En god oppgave kan sammenlignes med et isfjell. Det er bare oppgaveformuleringen som er synlig, og oppgaven kan i første omgang se forholdsvis liten og enkel ut. På samme måte som hos et isfjell, skjuler det seg mye mer, i det her tilfellet mange muligheter, under overflata.
Oppgaven skal være slik at flest mulig elever skal kunne arbeide med den, den skal være enkel å komme i gang…
Matematikk kan brukes i en praktisk sammenheng, dvs. det er fagets anvendelsesmuligheter og bruksområder som skal synliggjøres. Når matematikk brukes som et redskapsfag, bør kvaliteten på det som skal lages, både når det gjelder form og funksjon, øke og bli til noe bedre enn om matematikken hadde vært fraværende. Det skal vises på produktet at det er gjennomtenkt, og at det ikke er tilfeldig at…
En oppgavestreng er en sekvens med 4-6 relaterte regnestykker som er designet for å engasjere elever i en diskusjon om en gitt strategi i arbeid med en regneoperasjon. Aktiviteten kan også brukes i diskusjon om en egenskap ved regneoperasjonen uten at den egenskapen nødvendigvis brukes som en strategi i beregningen av de aktuelle regnestykkene.
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Regnestrategier
Matematiske diskusjoner og kommunikasjon fremheves som avgjørende for elevers forståelse og læring i matematikk.
Denne artikkelen fokuserer på hvordan lærere kan bruke matematiske samtaler til å fremme elevers tenkning og læring i matematikk. Den beskriver redskaper som kan brukes for å implementere diskusjoner i matematikk og for i større grad å involvere elevers tenkning i…
Etter sommerferien når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon. Når påsken nærmer seg, stresser lærerne for å bli ferdige med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon.
Denne teksten ser på måter å repetere på som gir elevene langt større utbytte enn en ny gjennomgang som ikke hjelper til forståelsen.
Elevene i en sjetteklasse hadde deltatt i Kengurukonkurransen. I etterkant fikk de tilbake hver sin besvarelse som var rettet og registrert, uten at læreren hadde markert hva som var riktig eller galt på arket. Elevene hadde ingen hjelp fra rettinga til å se hvilke svar som var riktige.
Denne teksten tar for seg noen oppgaver, og hvilken tilnærming noen av elevene hadde til dem.
I denne artikkelen vil vi gi et eksempel på hvordan GeoGebra kan brukes når elevene skal lære om rotasjon. Vi vil vise hvordan elevene kan få varierte erfaringer ved å bruke programmet, og hvordan arbeidet kan foregå i tråd med kjerneelementene i forslaget til ny læreplan (LK20).