Å kunne regne i KRLE

Å kunne regne i KRLE innebærer å kunne bruke og forstå tidslinjer i møte med framstillinger av religioner og livssyn. Det innebærer også å forstå hvordan statistikk og tabeller kan brukes. Utviklingen av det å kunne regne i faget innebærer i økende grad å kunne forstå og reflektere over statistisk materiale og tabeller.

Å gjenkjenne og beskrive i KRLE vil være å gjenkjenne problemer eller situasjoner i faglige kontekster som kan undersøkes ved hjelp av regning. Det kan være konkrete spørsmål, som «Hvor mange er medlem av et kristent trossamfunn i Norge?», eller spørsmål som krever andre tilnærminger, som «Hvor mange kan vi anta er medlem av et kristent trossamfunn i Norge om 100 år?» For å kunne besvare spørsmål som kan undersøkes ved hjelp av regning, må elevene ofte utforme egne regneuttrykk, som også er en del av det å gjenkjenne og beskrive.

For å besvare samfunnsfaglige spørsmål må elevene utføre beregninger. Å utføre beregninger er det mange forbinder med å regne som grunnleggende ferdighet. Beregninger er en del av delferdigheten bruke og bearbeide, men det er bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet som måles i nasjonale prøver i regning.

For at elevene skal kunne utføre beregninger, må de velge en formålstjenlig strategi til å utføre beregningene. Hvilken strategi som er formålstjenlig, er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere. Felles for mange av de matematiske problemstillingene i KRLE-faget er at de kan besvares ved hjelp av overslag. Vi viser det med et eksempel: «Hvor stor prosentandel av Norges befolkning er medlem i Den norske kirke?» 

I en undervisningssituasjon er overslaget ovenfor nøyaktig nok til å gi et godt svar på spørsmålet, i tillegg til at eleven får vist vel så mye matematisk kompetanse som ved en nøyaktig utregning. Læreren kan utfordre elevene med overslagsoppgaver, for eksempel om de kan snevre inn intervallet ved spørsmål som «Kan det være 60 %?», eller «Kan det være 80 %?». 

I faget KRLE møter elevene en god del tall. Det kan være tall fra egne beregninger eller tall basert på andres beregninger i for eksempel en lærebok. Å tolke tall og sette dem i perspektiv, er en viktig del av å reflektere og vurdere i KRLE-faget: «Hva betyr det at 70 % av Norges befolkning er medlemmer i Den norske kirke?», eller «Hva betyr det at forventet levealder i Sierra Leone er 54 år?».

Å tolke disse resultatene vil i mange tilfeller være å prøve å «se bak tallene» og eksemplifisere et tallmateriale som gir samme resultat. Med utgangspunkt i påstanden «én av tre medlemmer i Den norske kirke ber månedlig», kan en eksemplifisering være å se hvordan resultatet ville blitt i vår klasse. En slik tilnærming, litt avhengig av konteksten, vil berøre mange av kjerneelementene i faget, og utvikle elevenes faglige kompetanse. 

Elevene skal kunne lytte til, fortelle om, presentere og samtale om faglige emner, og å kunne argumentere for egne synspunkter og innta ulike perspektiver. Elevene skal også kunne å bruke fagspesifikke begreper både muntlig skriftlig. Elevene må presentere og drøfte historiske og religiøse spørsmål ved å bruke ulike representasjoner som tidslinjer og statistikk i argumentasjonen.

Oppgaven «Hvis verden var en landsby» (Mattelist.no) kan være et godt utgangspunkt for å jobbe med for eksempel utbredelse av ulike religioner i Norge og verden. Oppgaven er utviklet for matematikk, men kan gi noen ideer til hvordan statistikk kan framstilles også i KRLE. Hvilke kriterier bruker SSB når de lager sine oversikter over menneskers tilhørighet til ulike religioner? Hva vil det si å være kristen? Hva forteller egentlig statistikken oss? 

SSB har en egen faktaside om religion der man kan laste ned tallene bak de grafiske framstillingene. Elevene kan jobbe med disse tallene og framstille dem på sine egne måter. Hvor mange mennesker skal de tegne, og hvor mange mennesker skal hver person representere?

Nettsider som gir tilgang til ulike data: 

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/faktaside/religion 

https://www.ipsos.com/nb-no

https://www.pewforum.org/ 

For å beskrive sentrale trekk ved kristendommen og andre religioner kan det være interessant å se hva religionene har sitt utspring i, og plassere sentrale hendelser på en tidslinje. En åpen tidslinje kan være en nyttig innfallsvinkel for å utvikle elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne. 

En åpen tidslinje kan være et tau (2–3 m) som henges opp i klasserommet. Elevene skriver de historiske hendelsene de jobber med, på lapper, og plasserer lappene på tidslinjen. På en åpen tidslinje er ingen av årstallene markert, så de to første hendelsene kan i teorien plasseres hvor man vil. Når den tredje hendelsen skal plasseres, blir det litt mer utfordrende, siden avstanden mellom de to første lappene bestemmer hvor de øvrige lappene kan plasseres. Kanskje blir det nødvendig å starte på nytt, men det er bare fint. 

Aktiviteten er nærmere beskrevet her (Matematikksenteret.no)

Forslag til sentrale personer og hendelser som kan være utgangspunkt for en slik aktivitet, med omtrentlige årstall: 

• Abraham, år 1800 f.Kr. 
• Moses, år 1300 f.Kr. 
• Det gamle testamente samlet, år 100 f.Kr. 
• Jesus, år 1 
• Tanak, år 100 
• Det nye testamente samlet, år 300 
• Muhammed, år 570 
• Talmud, år 600 
• Koranen, år 650 
• Kristendommen kommer til Norge, år 1000 
• Kirken i Norge blir luthersk, år 1537 
• Staten Israel, år 1948 
• Årstallet elevene er født 

I dette opplegget skal elevene plassere historiske hendelser knyttet til de store verdensreligionene og livssynshumanismen på en tidslinje. Elevene skal forklare hvilken betydning hendelsene har i en historisk sammenheng.

Årstinn: 8-10

Tidsbruk: 1-2 undervisningstimer

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
• utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
• utforske etiske ideer fra sentrale skikkelser i filosofihistorien og anvende ideene til å drøfte aktuelle etiske spørsmål

Beskrivelse av opplegget

Lærere og elever finner sammen frem oversikter over historiske hendelser og utbredelse av de store verdensreligionene og livssynshumanismen. I hel klasse eller i grupper må det jobbes grundig med strategier for hvordan man tolker tabeller og diagrammer og for hvordan tidslinja skal utformes. Det videre arbeidet kan elevene utføre individuelt, i par eller i grupper.

Dette kan eventuelt være en oppgave som går over lang tid, der elevene fyller inn hendelser på tidslinjen og plasserer informasjon om de ulike religionene/livssyn etter hvert som disse gjennomgås. Det kan også være en oppgave som er en del av et større prosjekt hvor elever fordyper seg i en religion/et livssyn.

Oppgave til elevene

Oppgaven dreier seg om de store verdensreligioner og livssynshumanisme tilblivelse, viktige historiske hendelser og utbredelse i dag.

• Fremstill den historiske utviklingen og utbredelsen av de store verdensreligionene og livssynshumanismen, gjerne digitalt, ved hjelp av en historisk tidslinje. På tidslinja skal dere
  • markere viktige årstall og datoer
  • ha med passende illustrasjoner
  • forklare hvilken betydning de forskjellige hendelsene har for religionens utvikling og utbredelse
• Tidslinja skal legges frem muntlig for klassen, gjerne med støtte av digitale hjelpemidler (for eksempel GeoGebra, powerpoint, keynote eller lignende), eller at den fremstilles som en veggavis.

Hvordan kommer regning til syne i undervisningsopplegget?

Elevene henter inn, arbeider med og vurderer tall og datoer knyttet til de store verdensreligionene og livssynshumanismen. Noe av tallmateriale finnes fremstilt i diagrammer og tabeller. For å vise forståelse og sammenhenger, skal elevene lage en historisk tidslinje med forklaringer. Dette gir blant annet elevene erfaring med å lage en hensiktsmessig tidslinje der de må plassere år 0, sammenligne ei tidslinje med en tallinje, velge passende intervall på linja og gjøre beregninger knyttet til årstall på hver side av år 0. Elevene får også erfart hvordan fremstillingen på tidslinja kan gi et godt grunnlag for å sammenligne og tolke hvordan historiske hendelser har påvirket utbredelsen av verdensreligionene og livssynshumanismen.

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og beskrive

I denne aktiviteten må elevene gjenkjenne likhetene og forskjellene mellom en tidslinje og en tallinje. Det handler blant annet om å vurdere differansen mellom årstall før og etter vår tidsregning. Videre må de se hvordan de kan bruke tidslinje som en matematisk modell for å framstille historiske hendelser og utbredelse av de store verdensreligionene og livssynshumanismen. Elevene må tolke og lese av informasjonen de finner. Da må de gjenkjenne hvilke representasjoner informasjonen er framstilt ved og velge ut den informasjonen de trenger i sin modell.

Bruke og bearbeide

Elevene må hente ut og bearbeide informasjonen, slik at de kan bruke den i den matematiske modellen. Informasjonen må tilpasses slik at den kan plasseres på tidslinjen i sammenheng med de andre historiske hendelsene.

Reflektere og vurdere

Elevene må vurdere hvilken informasjon som gir et riktig bilde av det de ønsker å formidle. Det kan for eksempel handle om å reflektere over hvilke hendelser som påvirket spesielt en type religion, og lage tidslinjen med hensyn på akkurat de hendelsene.

Kommunisere

Elevene formidler, både muntlig, gjerne med støtte av digitale hjelpemidler, og skriftlig, en oversikt over viktige historiske hendelser i de ulike religionene og i livssynshumanismen. Her blir kommunikasjonen viktig for om eleven greier å formidle sitt arbeid for mottakeren.