Å kunne regne i KRLE

Å kunne regne i KRLE innebærer å kunne bruke og forstå tidslinjer i møte med framstillinger av religioner og livssyn. Det innebærer også å forstå hvordan statistikk og tabeller kan brukes. Utviklingen av det å kunne regne i faget innebærer i økende grad å kunne forstå og reflektere over statistisk materiale og tabeller.

Å gjenkjenne og beskrive i KRLE vil være å gjenkjenne problemer eller situasjoner i faglige kontekster som kan undersøkes ved hjelp av regning. Det kan være konkrete spørsmål, som «Hvor mange er medlem av et kristent trossamfunn i Norge?», eller spørsmål som krever andre tilnærminger, som «Hvor mange kan vi anta er medlem av et kristent trossamfunn i Norge om 100 år?» For å kunne besvare spørsmål som kan undersøkes ved hjelp av regning, må elevene ofte utforme egne regneuttrykk, som også er en del av det å gjenkjenne og beskrive.

For å besvare samfunnsfaglige spørsmål må elevene utføre beregninger. Å utføre beregninger er det mange forbinder med å regne som grunnleggende ferdighet. Beregninger er en del av delferdigheten bruke og bearbeide, men det er bare én av i alt tre delferdigheter av å kunne regne som grunnleggende ferdighet som måles i nasjonale prøver i regning.

For at elevene skal kunne utføre beregninger, må de velge en formålstjenlig strategi til å utføre beregningene. Hvilken strategi som er formålstjenlig, er avhengig av problemstillingen, og vil derfor variere. Felles for mange av de matematiske problemstillingene i KRLE-faget er at de kan besvares ved hjelp av overslag. Vi viser det med et eksempel: «Hvor stor prosentandel av Norges befolkning er medlem i Den norske kirke?» 

I en undervisningssituasjon er overslaget ovenfor nøyaktig nok til å gi et godt svar på spørsmålet, i tillegg til at eleven får vist vel så mye matematisk kompetanse som ved en nøyaktig utregning. Læreren kan utfordre elevene med overslagsoppgaver, for eksempel om de kan snevre inn intervallet ved spørsmål som «Kan det være 60 %?», eller «Kan det være 80 %?». 

I faget KRLE møter elevene en god del tall. Det kan være tall fra egne beregninger eller tall basert på andres beregninger i for eksempel en lærebok. Å tolke tall og sette dem i perspektiv, er en viktig del av å reflektere og vurdere i KRLE-faget: «Hva betyr det at 70 % av Norges befolkning er medlemmer i Den norske kirke?», eller «Hva betyr det at forventet levealder i Sierra Leone er 54 år?».

Å tolke disse resultatene vil i mange tilfeller være å prøve å «se bak tallene» og eksemplifisere et tallmateriale som gir samme resultat. Med utgangspunkt i påstanden «én av tre medlemmer i Den norske kirke ber månedlig», kan en eksemplifisering være å se hvordan resultatet ville blitt i vår klasse. En slik tilnærming, litt avhengig av konteksten, vil berøre mange av kjerneelementene i faget, og utvikle elevenes faglige kompetanse. 

Oppgave 23 NP8 2022 tar utgangspunkt i en kompleks grafisk framstilling som elevene skal reflektere og vurdere rundt. Framstillingen består av flere grafer, der hver graf viser andelen i ulike aldre som er i live, avhengig av røykevaner. Analysene viser at å tolke framstillingen er utfordrende for elevene, og at de fleste feilsvarene kan knyttes til at elevene leser av riktig graf (10–19 sigaretter per dag), men for feil alder. For å gå nærmere inn i årsakene til at elevene leser av feil, kan en klasseromdiskusjon være nyttig. Som tabellen ovenfor viser, er andelen «andre svar» også veldig stor, noe som ikke gir annen informasjon enn at mange elever avgir mange forskjellige svar. 

Oppgaven måler en kompetanse som er spesifikt beskrevet i å kunne regne som grunnleggende ferdighet i KRLE-faget, nemlig «å forstå hvordan statistikk og tabeller kan brukes» (LK20). Denne kompetansen er ikke like eksplisitt beskrevet i kompetansemål i faget, men i arbeid med flere av kompetansemålene er det naturlig at tolkning av statistikk inngår. Et eksempel på det er gjengitt nedenfor.

Oppgaven «Hvis verden var en landsby» (Mattelist.no) kan være et godt utgangspunkt for å jobbe med for eksempel utbredelse av ulike religioner i Norge og verden. Oppgaven er utviklet for matematikk, men kan gi noen ideer til hvordan statistikk kan framstilles også i KRLE. Hvilke kriterier bruker SSB når de lager sine oversikter over menneskers tilhørighet til ulike religioner? Hva vil det si å være kristen? Hva forteller egentlig statistikken oss? 

SSB har en egen faktaside om religion der man kan laste ned tallene bak de grafiske framstillingene. Elevene kan jobbe med disse tallene og framstille dem på sine egne måter. Hvor mange mennesker skal de tegne, og hvor mange mennesker skal hver person representere?

Nettsider som gir tilgang til ulike data: 

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/faktaside/religion 

https://www.ipsos.com/nb-no

https://www.pewforum.org/ 

For å beskrive sentrale trekk ved kristendommen og andre religioner kan det være interessant å se hva religionene har sitt utspring i, og plassere sentrale hendelser på en tidslinje. En åpen tidslinje kan være en nyttig innfallsvinkel for å utvikle elevenes grunnleggende ferdighet i å kunne regne. 

En åpen tidslinje kan være et tau (2–3 m) som henges opp i klasserommet. Elevene skriver de historiske hendelsene de jobber med, på lapper, og plasserer lappene på tidslinjen. På en åpen tidslinje er ingen av årstallene markert, så de to første hendelsene kan i teorien plasseres hvor man vil. Når den tredje hendelsen skal plasseres, blir det litt mer utfordrende, siden avstanden mellom de to første lappene bestemmer hvor de øvrige lappene kan plasseres. Kanskje blir det nødvendig å starte på nytt, men det er bare fint. 

Aktiviteten er nærmere beskrevet her (Matematikksenteret.no)

Forslag til sentrale personer og hendelser som kan være utgangspunkt for en slik aktivitet, med omtrentlige årstall: 

• Abraham, år 1800 f.Kr. 
• Moses, år 1300 f.Kr. 
• Det gamle testamente samlet, år 100 f.Kr. 
• Jesus, år 1 
• Tanak, år 100 
• Det nye testamente samlet, år 300 
• Muhammed, år 570 
• Talmud, år 600 
• Koranen, år 650 
• Kristendommen kommer til Norge, år 1000 
• Kirken i Norge blir luthersk, år 1537 
• Staten Israel, år 1948 
• Årstallet elevene er født