Det finnes mange typer screeningtester i matematikk, og ofte er de knyttet til klassetrinnene. Det er gjerne en skriftlig test der elevene løser oppgavene individuelt, uten hjelp eller støtte, og innen en tidsfrist. Slike tester forteller lite om hvordan elevene resonnerer når de løser oppgavene, men læreren får en oversikt over resultatene i klassen og en indikasjon på hvilke elever som trenger…
Misoppfatninger i matematikk, Matematiske tema, Tallforståelse, Vurdering og kartlegging
En av vanskelighetene med brøk er at begrepet kan ha mange betydninger, og elevene møter alle disse ulike betydningene i dagliglivet. Elevene kjenner til uttrykk som ”halvparten", ”en tredel” og ”et kvarter” før de begynner på skolen, men det er ikke sikkert de har noen forståelse for innholdet i uttrykkene.
Denne artikkelen belyser fire ulike problemområder elevenes…
Fra høsten 2020 er programmering en del av skolefaget matematikk. Det medfører at mange matematikklærere må sette seg inn i et nytt fagfelt. Programmering innebærer å designe og planlegge, skrive, teste, feilsøke og optimalisere kildekoden til et dataprogram.
Denne artikkelen trekker frem noen sentrale begrep knyttet til programmeringsfaget – og ikke alle er ukjente for…
Denne artikkelen ser nærmere på teknologiens rolle i realfagene. Først ser vi nærmere på begrepet teknologi og forholdet mellom matematikk, naturfag og teknologi. Dette handler kort sagt om en gjensidig avhengighet, der matematikk og naturfag er viktige for teknologien mens teknologi er viktig i de to fagområdene. Artikkelen ser også på teknologisk kompetanse og teknologiens rolle i utdanning.
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…
Matematikk i barnehagen, Programmering og algoritmisk tenking
Barn vokser opp i teknologirike omgivelser. De har digitale verktøy som digitalkamera, datamaskin, mobiltelefon, skanner, nettbrett og lignende nært i sin hverdag. I rammeplanens kapittel om digital praksis blir det løftet frem at digitale verktøy er en naturlig del av et rikt og allsidig læringsmiljø i barnehagen. Det er mange måter å jobbe med digitale verktøy på.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Kompetanseutvikling i matematikk, Representasjoner, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Ambisiøs Matematikkundervisning bygger på fire prinsipper som må ses i sammenheng med hverandre: Matematikken skal være meningsfull – Alle elever skal ha likeverdig tilgang til å lære matematikk – Undervisningen skal ha tydelige læringsmål – Kunnskap om elevene som lærende.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Kompetanseutvikling i matematikk, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Matematiske samtaler og diskusjoner har stor betydning for elevenes utvikling av dybdelæring og forståelse i matematikk. Å legge til rette for produktive matematiske diskusjoner samtidig som en leder elevene mot målet for timen er kjernen i god matematikkundervisning, og det er kanskje det mest utfordrende aspektet ved lærerens undervisning.
Hva er det spesielle en matematikklærer bør kunne, men som en matematiker ikke trenger å kunne og en lærer i et annet fag ikke trenger å kunne?
Teksten beskriver to ulike rammeverk, undervisningskunnskap i matematikk (UKM) og kunnskapskvartetten (KQ). De har hatt stor betydning både for hvordan vi ser på matematikklærerkompetanse og for forskning og utvikling knyttet til dette…